Gordon mener det først og fremst bør være en offentlig oppgave å drifte kino

Velgerne avgjør kinosalg

Venstresida i Bergen frykter for kinotilbudet og byens internasjonale filmfestival etter at de borgerlige har vedtatt å delprivatisere byens kino.

Av Olav Østrem

kultur@klassekampen.no

TORSDAG 1. SEPTEMBER, 2011

Skal kinoen være ei melkeku for private aktører og bykassa, eller skal den besørge kulturelt mangfold? Det er kanskje det viktigste kulturspørsmålet i valgkampen i Bergen, og noe SVs bystyrerepresentant Tina Åsgård er meget opptatt av.

- Det borgerlige flertallet i bystyret har vedtatt at 49 prosent av Bergen Kino skal selges. Men siden salget ennå ikke er gjennomført og vedtaket om salg innebærer at et salg skal godkjennes av bystyret, så vil dette eventuelt være et spørsmål som det neste bystyret skal avgjøre, sier Åsgård og peker på at både SV og Ap er imot salg av kinoen.

- Dermed vil bare en liten bevegelse blant velgerne være nok til å hindre denne privatiseringen.

Også BIFF i fare

Men for SV var ikke tirsdagens meningsmåling i BT lystig lesning. En nedgang til en oppslutning på 3,9 prosent viser at også lokallaget i Bergen sliter med å fenge velgerne med SV-politikk.

Da kan salget av kinoen være en potensielt viktig sak.

- Målsettingen til Bergen Kino har vært å vise 40 prosent ikke-amerikansk film og fire barnefilmer til enhver tid. Dette løftet innfrir de, mens de fleste erfaringene viser at ikke-kommersielle hensyn står lavt på agendaen for kommersielle kinoaktører, sier Åsgård som også er bekymret for det framtidige billettprisnivået om kommunen selger seg ned.

Ifølge Åsgård handler dette også om framtida for Bergen Internasjonale Filmfestival, BIFF.

- Den finansieres av overskuddet til Bergen Kino. Selger kommunen seg ut, kan hele festivalen settes i fare eller risikere å få en helt annen utforming. Det er en fattig trøst at flertallet i bystyret sier at de vil sikre BIFF gjennom klausuler. Noe liknende så man i Sandnes, og der klarte ikke den nye privatiserte kinodriften å redde barnefilmfestivalen.

Savner Warloe

Åsgård sier at privatiseringen av Bergen Kino først og fremst er Frp-politikk, hun tror at det er delte meninger om spørsmålet innad i Høyre.

- Så lenge Høyres Henning Warloe var kulturbyråd i Bergen, holdt han en skjermende hånd over kinoen. Men da han forsvant til Stortinget, var det andre krefter som straks så at salg av kinoen vil bety kjærkomne inntekter for en kommune preget av økonomisk vanstyre.

- Hvilke andre kultursaker er viktig for dere i denne valgkampen?

- Det handler om flere scener og egne kulturhus i alle bydeler. Dette er viktig. For som sagt sliter Bergen med økonomien og da er det alltid en fare for at kulturen er det første som kuttes.

- Aksjesalget er først og fremst et spørsmål om eierskap, ikke kultur, sier Høyres Harald Victor Hove, byråd for kultur, kirke, idrett og eierskap.

- Eierskap er noe annet

- Innholdet i kommunens kulturtilbud styres gjennom andre kanaler enn eierskap. For eksempel vil direktebevilgninger over budsjettet sørge for at BIFF vil eksistere uavhengig av hvem som eier kinoen.

- Men hva med kinoens repertoar?

- Det settes sammen av kinoledelsen på bakgrunn av både kommersielle og kulturpolitiske hensyn. Kinotilbydere er bundet av kinokonsesjoner til å gi et bredt tilbud til alle, og det vil ikke forandres ved et eierskifte. Dette klarer kinoledelsen utmerket godt i dag, og dette vil heller ikke endre seg om en strategisk partner kommer inn som medeier, mener Hove.

- SV snakker om et økonomisk vanstyre som gjør at dere må hente penger der penger hentes kan?

- Aksjeposten selges ikke for å tjene penger. Dette er hakk i SV-plata, som kun ser kulturpolitikk i Bergen som et spørsmål om kommunalt eierskap i en kino. Det er ikke en offentlig oppgave i 2011 å drifte kino - det kan andre aktører klare like bra. Det viktigste fra et politisk ståsted er å sikre at resultatet til syvende og sist er et godt kulturtilbud for byen og det får man på private kulturarenaer også, sier kulturbyråden, og legger til:

- Realiteten som SV må forholde seg til er at kulturbudsjettene har økt med 60 prosent siden vi overtok i 2003. Det er den blå oppskriften på god kulturpolitikk.