Historiske erfaringer med sosialismen
Det forrige århundrets forsøk på å bygge sosialisme sprang ut av samfunnsforhold med langt svakere demokratiske tradisjoner og økonomisk basis enn vi har i Norge, og kom i kjølvannet av kriger og unntakstilstand. Disse forsøkene ble isolert internasjonalt og møtt med militær motstand innenfra eller utenfra, noe som gjorde det materielle grunnlaget for et fungerende demokrati vanskelig. Revolusjonene var ledd i den historiske kampen for å erstatte halvføydale og kapitalistiske forhold, sjøl om sosialismen gikk tapt.
Mange goder vi i Norge kjenner som deler av velferdsstaten, som pensjon, sjukelønn, gratis utdanning og helsevesen, full barnehagedekning og sjølbestemt abort er inspirert av lignende framganger tidlig i de sosialistiske forsøkenes historie.
Men disse forsøkene ble preget av feilaktige ideer om at en elite kan lede samfunnet fram til sosialismen på vegne av folket, og at den kunne spres med militærmakt. De endte opp som totalitære stater styrt av toppene i parti- og statsbyråkratiet, som skapte samfunn som undertrykte dem de var ment å skulle frigjøre. Rødt tar sterk avstand fra de brudd på menneskerettigheter, politiske drap og folkemord som er gjennomført i sosialismens navn.
Historia viser at nye herskerklasser kan vokse fram, eller at den gamle herskerklassen kan vinne tilbake makta under sosialismen. Kampen mellom klassene er ikke over før klassene i seg sjøl er avskaffa.
De revolusjonære kreftene i dag prøver å utvikle en strategi for "en sosialisme for det 21. århundret" som trekker lærdom av de feilene som tidligere har blitt gjort. Rødt ser på seg selv som en del av denne bevegelsen, men holder fast på at den norske sosialismen ikke kan være en kopi av andres. Den må bygge videre på tradisjonene fra vår egen historie med klassekamp og politisk kamp som bl.a. førte til samvirketanken, kooperasjonene og kravene om en godt utbygd velferdsstat. Den må videreutvikle de demokratiske rettighetene som arbeiderklassen har kjempet fram gjennom over hundre år, som organisasjonsfrihet, stemmerett, ytringsfrihet og rettssikkerhet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar