Heia RØDT! Del 3

                                       Turid Thomassen vil styrke den offentlige velferden

Vårt arbeid – vår velferd

Rødt går til valg for å styrke den offentlige velferden og motvirke forskjells-Norge. Vi jobber for et samfunn der de ansattes innflytelse og hensynet til folks behov står i sentrum, ikke pengemakt og profitt.

Privatisering og konkurranseutsetting har de siste åra bredt om seg. Private bedrifter har stukket sine sugerør ned i fellesskapets kasse og tjent seg rike på bekostning av ansattes arbeidsforhold og kvaliteten på velferdstjenestene. Rødt vil fjerne de kommersielle aktørene og gi de ansatte trygghet, tid og tillit til å skape gode velferdstjenester.

Rødt mener at gode og trygge arbeidsforhold er en forutsetning for å gjøre en god jobb over tid. I omsorgssektoren er det avgjørende at de ansatte har nok tid til å gi god omsorg. Det er de som gjør jobben som best vet hvordan den kan utføres, derfor må de ansatte få mer å si. For å sikre rekruttering må det være fint å jobbe der. Skikkelige lønns- og arbeidsvilkår for offentlig ansatte sikrer gode velferdstjenester.

Rødts ultimatum: Velferden skal være offentlig – ikke butikk

Rødts lokalavdelinger har stor handlefrihet til å samarbeide med andre partier for å oppnå mest mulig politisk innflytelse. Men Rødt har et ultimatum vi stiller før vi inngår forpliktende samarbeid: Velferden skal være offentlig.

Dette betyr selvfølgelig ikke at vi utelater å fremme andre viktige krav, både før og etter valget. Vi kan være med på å diskutere mye. Et brudd på kravet om offentlig velferd vil derimot utelukke forhandlinger for vår del. Vi går til valg for å drive politikk, ikke butikk.

Når private aktører får overta driften av velferdstjenestene, forsvinner den folkevalgte styringa og kommersielle aktører får mer makt. Valgresultatene og den daglige politiske kampen får dermed mindre å si. Når det offentlige ikke utfører velferdstjenestene blir det også vanskeligere å kontrollere dem For å kunne ta ut profitt vil det gå utover ansattes arbeidsvilkår. De ansatte får lavere lønn, pensjonsordningene uthules og arbeidsmiljøloven brytes. Kvaliteten på velferden blir dårligere, og skattepenger flyttes over i private lommer.

Rødt krever:

• Ingen privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester.
• Ta tjenestene tilbake. Kommunal virksomhet, som er privatisert eller organisert som foretak eller aksjeselskap med inntjening som mål, skal tilbakeføres til vanlig offentlig drift.

Likelønn

Ansatte i offentlig sektor utfører noen av samfunnets viktigste jobber. Her jobber de lavtlønte kvinnene i psykisk og fysisk tunge yrker innen omsorgssektoren. Det gamle kravet om likelønn kan ikke nås uten at kvinner i omsorgsyrkene får et skikkelig lønnsløft og flere heltidsstillinger. Årelang underbetaling av denne viktige yrkesgruppa er hovedårsaken til kvinners lave inntekt. Tar vi med de deltidsansatte er kvinners inntekt bare 60 prosent av menns inntekt.

I 2010 var lønna til heltidsansatte kvinner 87,2 prosent av menns lønnsinntekt, en økning på en halv prosent fra 2009. Lønnsoppgjøret i 2009 ble framstilt som et likelønnsoppgjør. Men med denne utviklinga trenger vi “likelønnsoppgjør” i 50 år før vi får likelønn.

Likelønn bør være et viktig tema i kommunevalgkampen. Mange kommunalt ansatte trenger et likelønnsløft.

Rødt jobber for at:

• Neste hovedoppgjør må bli det endelige likelønnsoppgjøret, gjennom egne statlige bevilgninger.
• Lønnsdannelsen i offentlig sektor skal ikke være bundet til oppgjør i konkurranseutsatt sektor.

Arbeidstid

Sekstimersdag med full lønnskompensasjon vil bety et krafttak for heltid og likelønn. Flere ansatte vil kunne beholde helsa lenger og flere vil kunne holde ut i jobb helt til pensjonsalder. Det kan bety mye for å beholde kompetent, erfaren arbeidskraft i omsorgssektoren.

Arbeidstidsordningene i Norge er oppe til debatt, men det tas ikke utgangspunkt i at mange jobber tvungen deltid fordi de har tunge yrker. Arbeidslivet er ikke tilpasset virkeligheten i offentlig sektor, jobbene er for tunge og arbeidstida så ugunstig at det er vanskelig for mange å jobbe heltid i dag.

Alle kommunalt ansatte som jobber ufrivillig deltid, må få full stilling dersom de ønsker det. Hvis de som jobber tvungen deltid får gå over til heltid, vil dette også medføre et styrket tilbud. De offentlige ansatte er vår viktigste ressurs. Vi må øke grunnbemanningen, slik at de ansatte får tida de trenger til å gjøre jobben sin.

For å sikre likeverdige arbeidsvilkår og god tjenestekvalitet, er det avgjørende at sentrale arbeidstidsbestemmelser er på plass. Høyresida ønsker i stedet økt bruk av såkalt «Nordsjøturnus», deregulering av sentrale arbeidstidsavtaler og uthuling av arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Dette vil gi mindre makt til de ansatte, fordi de sentrale fagforbundene står sterkere enn den enkelte ansatte gjør alene.

Høyresida har heller ingen egentlig løsning på selve problemet. Deres forslag vil føre til flere slitne omsorgsarbeidere, snarere enn å løse tidskabalen i arbeidslivet. Arbeidsforskningsinstituttet har sagt at oljeturnus også kan ramme arbeidernes sosiale liv. I tillegg kan det ramme kvaliteten på tjenestene. Sykepleierforbundet har referert anbefalinger fra arbeidsmedisinsk hold som sier at menneskets reaksjonstid økes dramatisk når man har vært på jobb i over 8 timer.

Rødt jobber for at:

• Det gjennomføres forsøk med sekstimers arbeidsdag. Omsorgsyrker i offentlig sektor prioriteres.
• Kommunalt ansatte som jobber ufrivillig deltid skal få tilbud om full stilling. Retten til heltidsarbeid må lovfestes.
• Grunnbemanningen økes.
• Fagforeningenes vetorett på arbeidstidsbestemmelser ikke svekkes.

Vikarbyråer og faste ansettelser

Denne våren har vi fått ny kunnskap om hvordan vikarbyrået Adecco behandler sine ansatte. Firmaet har brutt Arbeidsmiljøloven, og ansatte har ikke fått overtidsbetaling. Men Adecco skiller seg ikke spesielt ut blant vikarbyråene. Problemet er politiske partier som selger ut velferden og et alt for liberalt lovverk som tillater slik virksomhet.

Arbeidsmiljøloven slår fast at alle arbeidstakere i prinsippet skal ha fast ansettelse. Likevel har bruken av vikarer eksplodert de siste årene. Det samme har profitten til vikarbyråene. Skattekroner skal ikke havne i sveitsiske banker. Rødt sier nei til Adeccokommuner.

Rødt jobber for at:

• Private vikarbyråer forbys. Økt satsning på offentlige arbeidsformidling.
• Kommunene organiserer egne vikarordninger for skoler, barnehager og omsorgssektoren.
• Den kollektive retten for faste ansettelser styrkes.
• Kommunen skal bekjempe all form for sosial dumping.

Skjemavelde og målemani

Målstyring og New Public Management har fått gripe om seg i offentlig sektor. Det har medført et skjemavelde og en målemani som hindrer de ansatte i å gjøre den egentlige jobben sin. Skjemaveldet og målemanien i offentlig sektor må bort. Ansatte er offentlig sektors viktigste ressurs, og de må gis tid og tillit til å utføre oppgavene sine. Lærere skal undervise elever, leger skal hjelpe syke, og NAV-ansatte bruke tida på saksbehandling slik at folk får det de har rett på. Alt for mye av de ansattes tid sløses bort på rapportering og kontrollering.

NAV-ansatte har nylig kritisert systemet de jobber under og mener de kunne hjulpet langt flere til å få varig arbeid dersom de ansatte fikk jobbe annerledes. De beskriver et system som har fokus på tellinger og ikke kvalitet.

Skjemaer og måling er også på full vei inn i barnehagen. Stortinget har slått fast at barnas språk nå skal kunne kartlegges allerede fra treårsalderen, dersom foreldrene ønsker det.

En undersøkelse blant 1600 leger viser at sykehusleger kun bruker under halvparten av tida på direkte pasientrettet arbeid.

Rødt vil kutte ned på skjemaveldet i offentlig sektor, og gi de ansatte tid og tillit til å gjøre jobben sin.

Rødt jobber for at:

• Byråkratiet i offentlig sektor reduseres til fordel for styrking av velferden.
• Det kartlegges hva lokal «frivillig» rapportering og målesystemer koster.
• Bruk av eksterne konsulenter skal kuttes til fordel for å bygge og styrke kommunal kompetanse.
• Bestiller/utfører-modellen fjernes fra offentlig sektor.

Kommuneøkonomi

I dag får kommunene en alt for liten del av skatteinntektene. Staten får hele 86 % av skattepengene, mens kommunene sitter igjen med kun 14 %. Kommunen er vår viktigste velferdsleverandør. Dårlig kommuneøkonomi fører blant annet til høyere egenandeler på en rekke tjenester. Terskelen for å få hjemmetjenester, sykehjemsplass, avlastning mm. blir høyere. SFO blir dyrere. Sosialhjelp på forskjellige områder utbetales ikke i tråd med lovfesta rettigheter. Skoler legges ned. Det brukes ikke vikar ved sykdom. Barnehager, SFO, sykehjem, eldreomsorg mm. har for lav bemanning. Verdens rikeste land må ha råd til kommunal velferd.

Rødt jobber for at:

• De statlige budsjettrammene økes, slik at de dekker kommunenes og fylkenes kostnader til fullverdige velferdstjenester.
• Fullfinansieringen av nye oppgaver som staten pålegger kommunene skal være reell.
• Staten må ta ansvar for kommunesektorens opparbeida pensjonsgjeld.
• Det skal ikke kuttes i kommunale velferdstjenester.