Bill Baileys "Deliverance Banjo Duel - Indian Style"

UKENS ORDSPRÅK

"Tålmodighet er en urt som ikke gror i alles hage."






Danmark

Til Coen-brødrene fra Gordon Havstein

Grace Slick er 72 år i dag. Gordon gratulerer henne med dagen!

Byen med det kalde hjertet

Byen med det kalde hjertet

Dagsavisen 29.10.11

Av Anders Heger

Byen betrakter de sultne og husløse rumenerne først og fremst som et ordensproblem. Derfor har byrådet plassert sin politikk på området der rot og søppel hører hjemme: Under Rusken-generalen.

Sprengkulda kom tidlig i fjor. Første desember var det minus 16 grader i Oslo. Det var da Oslo kommune viste sitt varme hjerte: «Ingen skal måtte fryse ute,» uttalte byråd for sosiale tjenester i Oslo, Anniken Hauglie.

Nå, elleve måneder etterpå og med en ny vinter for døra, er det grunn til å minne om at «ingen», nok ikke skal oppfattes helt bokstavelig.

Vi bebor som kjent et av verdens mest velstående områder. Befolkningen her i byen har det bedre enn noen bybefolkning har hatt det noe sted, på noe tidspunkt i menneskehetens historie. Ikke så at det ikke er synd på oss likevel. Vi har våre problemer, vi som andre folk.

Blant annet har vi stadig vekk besøk av folk som ikke er som oss. Verken rike eller norske. Flest – og mest problematisk, om jeg forstår kommunen rett – er det av dem vi tidligere kalte sigøynere, som nå går under navnet rom-folk.

Disse er, som kjent, et problem. En ting er at de besitter byens gatehjørner. Riktignok helt stille og harmløst, de gjør i og for seg ikke en flue fortred, men de sitter altså der, med et pappkrus foran seg, og ser beklemmende fattige ut. Ille nok. Men når de ikke sitter på gatehjørnene er de andre plasser. De sover for eksempel. Og her begynner problemene virkelig å tårne seg opp.

Om vi prøver å se situasjonen utenfra, om vi forestiller oss at det er en fortelling fra en annen by, i en annen tid, der det var slik at en gruppe mennesker ikke hadde penger, men levde på småslanter de klarte å tigge sammen, at de lette i byens søppel etter klær, og at de måtte sove på gaten – da kan vi tenke oss at fortellingen vekket vår sympati. At vi rent ut sagt begynte å synes at noen i den byen hadde store vanskeligheter, og fortjente hjelp. Slik er det også i fortellingen om dagens Oslo. Men skal vi tro den offentlige framstillingen, er det vi, Oslos majoritetsbefolkning, som sitter med problemet. Det er vi som er offeret, oss det er synd på.

Byen betrakter de sultne og husløse rumenerne først og fremst som et ordensproblem. Derfor har byrådet plassert sin politikk på området der rot og søppel hører hjemme: Under Rusken-generalen. (En tittel som i sin tid må ha vært ment som en spøk, men som nå brukes i fullt alvor: En søppelbekjempingens hærfører, i kamp mot sneiper, ølbokser og Europas fattige.) For Rusken er livet enkelt: De rydder så mye de kan. Søppel skal vekk. Men for byens politiske ledelse kunne man vente en refleksjonsgrad som strekker seg bortenfor kildesorteringens utfordringer.

Vi trenger ikke rippe opp i pinlighetene rundt ryktespredningen om at «de spiser rotter» eller «de stjeler hunder fra folk og slakter dem». Det holder lenge å fastslå at dette er løgnaktige vandrehistorier som har gått om Europas utstøtte opp gjennom århundrene. (Interessant nok har de historisk sett ofte rammet jøder.) Det er den type demonisering av «den andre» – den som gjør ting «vi» aldri ville funnet på – som er nødvendig for å koble ut helt elementær medfølelse og legitimere behandling vi aldri ville akseptert mot noen som kunne vært oss selv, om vi hadde hatt ørlite grann mindre flaks med fødested og -tid. Fortellinger som den med rottespisingen tjener én hensikt: Å gjøre dem til noe vi ikke kan identifisere oss med.

Hør bare: Oslo tilbyr overnatting for fattige og utstøtte – under forutsetning av at de er rusmisbrukere. Det er romfolket ikke. Så da får de heller sove ute. Nå er døde tiggere nesten enda vanskeligere å hanskes med enn levende, så et sted må det nesten gå en grense, og den grensen går ved ti minus, kan Aftenposten fortelle. Fram til skiføret skifter fra blå til grønn Swix, må de tilreisende sove på gata, under snøen.

Tenk på det. Ti minusgrader.

Det klinger en streng av nesten ufattelig brutalitet under den kommunale retorikk rundt romfolket, en total dehumanisering av en liten gruppe medmennesker som lever her, midt iblant oss. «Mediene har meldt om at de utenlandske tiggerne gjør fra seg utendørs. Men byrådsleder Stian Berger Røsland uttaler at han ikke vil tilby utedoer fordi han tror det vil føre til at Oslo får enda flere tilreisende.» Det ser kanskje ut som politikk. Men det er ren følelseskulde. Tvinger man folk til å gjøre sitt fornødne i buskene, kan man i neste omgang lage skandaleoppslag om hvordan de sprer smitte og vond lukt. Men verre: Man har tatt fra dem helt elementær menneskelig verdighet.

Påstanden om at en utedo vil gjøre tilstrømningen større, som om de enkleste sanitære forhold ga utslag i det enorme fattigdomsgapet som spenner over Europa, er så absurd at den bare kan benyttes i en situasjon der man for lengst har forlatt rasjonell politikk og vanlig menneskelighet til fordel for føleri og demonisering.

De kommunalt ansvarlige skyver ansvaret i to retninger. Dels nedover, til der mennesker reduseres til et renholdsproblem. Men dels også oppover, til det globale: «Romfolk har en utrolig vanskelig situasjon i Europa og Romania, men Romanias problem må løses på europeisk nivå», sier sosialbyråden. Felles for strategiene er i begge tilfeller at menneskelige problemer i vår egen by ikke er byrådets ansvar. Verden eller Rusken får løse dem.

Og menneskene er redusert til renovasjon eller storpolitikk. Uansett kan de sove på gata i ti minusgrader. Uten do.

The Stranglers - No More Heroes

Gal Trønder i Hemsedal

Tirsdag 25.10.11


Av: Arne O. Lindahl

Trønder må betale dyrt for valdsbruk

 Ein trønder skalla til en festdeltakar på ein utestad i Hemsedal.

Knuffinga på dansegolvet resulterte i at 21-åringen frå Trondheim reagerte med å skalle.

Skallen han avleverte fekk store konsekvensar.

Ei tann brakk hjå han som fekk skallen midt i ansiktet, mens tanna vart sitjande fast i panna til trønderen.

Han sprang frå dansegolvet, og fortalde med det same vaktene på utestaden kva han hadde gjort.

No er han dømt for lekamsskade. Hallingdal tingrett har dømt han til fengsel i 60 dagar, av dette er 30 dagar på vilkår.

Retten meiner at det var ein overreaksjon å skalle.

Mannen som mista tanna fekk skader på seks tenner til.

Til no er tannlegerekninga på 16.645 kroner. Trønderen vart også dømt til å betale rekninga.

UKENS ORDSPRÅK

"Man har bare fred så lenge naboen vil."






Norge

Kristoffer Joner prater med Arlid Knutsen

Det er godt at man fremdeles kan finne fornuftige mennesker i vårt land, sier Gordon

VI MØTES I RETTEN: Tidligere leder i Datatilsynet, Georg Apenes, tar kampen mot datalagringsdirektivet til rettsapparatet.


Tar kampen for personvernet til rettsalen

Datalagringsdirektivets motstandere tapte den politiske kampen. Nå går Georg Apenes rettens vei.

Av Jan Omdahl, Dagbladet 22.10.11

En barnefamilie bruker nett og mobil som uunnværlige hjelpemidler i en hektisk hverdag.  En journalist pleier kilder via telefon. En pasient kommuniserer hyppig med sin lege via epost. De er vanlige nordmenn med én ting felles: 

Når datalagringsdirektivet trer i kraft, har de ikke lenger denne kommunikasjonen i fred. 

Informasjon om hvem vi kommuniserer med og hvor vi befinner oss når kommunikasjonen finner sted, skal lagres for den eventualitet at noen av oss begår alvorlig kriminalitet. Slik forskyves tyngdepunktet i rettspleien, fra et etterforskningsprinsipp mot et overvåkingsprinsipp. 

TIDA ETTER 22. JULI har ikke vært den beste for å argumentere for et fritt og åpent nettsamfunn der den enkelte kan ferdes uten frykt for overvåking. Massemoderens bruk av nettet, og hatpratet til hans likesinnede, har skapt et klima der de som er satt til å overvåke oss ønsker seg nye redskaper i verktøykassa, og der de som skal passe på våre borgerrettigheter i en digital verden får tyngre kår. Det er for eksempel grunn til å frykte at fornyingsminister Rigmor Aasrud vil vingeklippe Datatilsynet. I en rapport fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) heter det at enkelte kilder opplever « ... at Datatilsynet for ensidig vektlegger personvernhensyn, også i saker der personvern skal avveies mot andre viktige verdier og samfunnshensyn». Bak denne formuleringen synger datalagringsdirektivet, slik Ronald Bye og Finn Sjue skrev i en kronikk i Dagbladet 19. oktober. Dagbladet har kalt det et forsøk på å kvitte seg med en brysom vaktbikkje.

NÅ VIL noen av direktivets mest profilerte motstandere, med Datatilsynets tidligere leder Georg Apenes i spissen, ta kampen til rettsalen. I flere europeiske land er innføringen av direktivet blitt rettslig prøvet i landenes forfatningsdomstoler, og enten stanset eller utsatt.I alle europeiske stater hvor den nasjonale implementeringen er blitt prøvd for nasjonale domstoler, er den blitt ansett som stridende mot grunnlov og/eller den europeiske menneskrettighetskomnvensjonen (EMK).

I Norge har vi ingen forfatningsdomstol der en lov kan prøves mot Grunnloven. En juridisk prosess må derfor kjøres i det ordinære rettsapparatet. Den nystartede foreningen Digitalt Personvern har som strategi å skaffe penger som skal gjøre det mulig å hjelpe et representativt utvalg privatpersoner å gå til sak mot Staten, med en påstand om at direktivets inngrep i privatliv og ytringsfrihet er i strid med den europeiske menneskrettighetskonvensjonen. 

DET KAN lyde desperat, og er det for så vidt også. Direktivet utfordrer noen av den demokratiske rettstatens grunnprinsipper, kan få uoversiktlige negative konsekvenser, og vil neppe virke etter hensikten. Nå skal det altså bekjempes med pengeinnsamling og private søksmål. Men de ansvarlige bak initiativet er optimistiske, og tror ikke nødvendigvis at sommerens tragedie svekker saken.

Kanskje tvert imot: Når sterke samfunnskrefter ønsker mer overvåking og nye prinsipper for rettspleien, er håpet at det vil være en naturlig refleks hos juristene som skal dømme å hegne om konstitusjon, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter. DET ER IKKE en gjeng naive idealister som står bak. Ved siden av Georg Apenes teller styret i Digitalt Personvern blant andre BI-førsteamanuensis Espen Andersen, blogger og Høyrepolitiker Heide «Vampus» Nordby Lunde,  leder i foreningen Stopp Datalagrinsdirektivet, Anders Brenna, og tidligere statssekretær, NRK-styreleder og styregrossist Halvor Stenstadvold. 


Juridisk representeres foreningen av advokat Jon Wessel-Aas, en av direktivets klareste og mest velformulerte kritikere, med høy profil i sosiale medier.Men Twitter er én ting, Høyesterett en annen. Skal en langvarig juridisk prosess vinne fram, med mulig endestasjon i menneskerettsdomstolen i Strasbourg, koster det penger. Så langt er vel 150.000 kroner samlet inn via foreningens nettsted. Foreningen hevder den trenger to millioner.

Det synes ikke som noen upris for ditt og mitt personvern.

gORdon AnBeFaler filMen "Sin Nombre"

Bob Masse - En stor kunstner, sier Gordon.

Robert Joseph Masse ble født i Vancouver den 5. april i 1945. Han regnes i dag som en av de største plakatkunstnere i verden. En stor kunstner, sier Gordon.

Edith Massey

Edith Massey
Archival footage of Edith Massey in Steve Yeager's 1998 documentary Divine Trash
Born	May 28, 1918 San Francisco, California
Died	October 24, 1984 (aged 66) Los Angeles, California
Years active	1970–1984

Anders Behring Breivik - en psykologisk profil

En flott pub i Oslo by. Den er gjemt inni sentralbanestasjonen.

Med sitt høye tak og gamle ærverdige lokaler, er dette en av de mest koselige "old school-pubene" i Oslo.

He, he

Gordon elsker "Tolv stoler"

Gordon ser at SV ypper til kamp overfor Ap. Det var på tide.

SV sier nei til vikardirektiv

Stortingsrepresentant Karin Andersen og hennes partifeller i SV slutter seg til fagbevegelsens nei til EUs vikarbyrådirektiv.Foto: Scanpix

SV ypper til kamp i regjeringen om EUs vikarbyrådirektiv. 

Av BJØRN ERIK DAHL 19.10.11, Dagsavisen, oppdatert i dag 11:45

– Vi frykter at vikarbyrådirektivet raskt vil forandre norsk arbeidsliv til det verre, slik at færre får fast jobb og flere må være vikarer hele livet. Det er utnytting av arbeidsfolk, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Hovedmodellen i arbeidslivet skal være at en kan leve både av og med jobben, mener hun.

– Direktivet vil kunne rive ned dette og undergrave den norske modellen og den tryggheten vi har i arbeidslivet i dag, sier Andersen.

SV slutter seg dermed til fagbevegelsens nei til EUs vikarbyrådirektiv og sier nei til å innføre direktivet her til lands.

Eksplosiv vekst

Hun minner om at det siden midten av 1990-tallet har vært en eksplosiv vekst i bemanningsbransjen i Norge. I 2008 ble om lag 50.000 arbeidstakere leid ut til en total omsetning på mer enn 21 milliarder kroner.

– Bemanningsbransjen preges i dag av mange ulovlige ansettelsesforhold, brudd på arbeidsmiljøloven og dårlig fagopplæring, slår Andersen fast.

SVs sentralstyre har nå vedtatt en uttalelse der det heter at regjeringen må si nei til EUs vikarbyrådirektiv. SV foreslår i stedet en rekke andre tiltak mot sosial dumping.

– Vi vil forsvare at faste ansettelser fortsatt skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Et strengere lovverk, hardere straff og tettere oppfølging i samarbeid med Arbeidstilsynet og fagforeningene må til for å unngå utnyttelse av arbeidstakere, sier Andersen.

SV vil blant annet sikre innleid arbeidskraft lønns- og arbeidsvilkår på linje med fast ansatte. Dette er for øvrig det punktet i direktivet som også fagbevegelsen støtter. Også fagbevegelsen ønsker seg dette innført i norsk lov, men uten direktivet, som de frykter vil føre til enda mer vikarbruk og midlertidige stillinger.

Het potet

Vikarbyrådirektivet var den store hete poteten under Fellesforbundets landsmøte i forrige uke. Motstanderne i Fellesforbundet ble ikke beroliget i det hele tatt av statsminister og Ap-leder Jens Stoltenbergs tale til det mektige LO-forbundets landsmøte i forrige uke. Sist onsdag ble det et massivt nei fra Fellesforbundet.

Både ledelsen i Fellesforbundet og Jens Stoltenberg håpet i utgangspunktet å unngå et nei herfra. LO ville nemlig ikke ha veto under høringsrunden til direktivet, som kan bli innført i Norge ved årsskiftet. Fagforbundets leder Jan Davidsen sier det slik til ANB:

– Et nei fra Fellesforbundet må få konsekvenser for LOs syn på saken.

– Dette er en del av debatten som handler om å ville sikre et ryddig arbeidsliv. Vi skal også bidra til det, og det har vi også gjort i mange år. Vi lykkes med det for de aller fleste, men ikke for alle, sa Stoltenberg til ANB under landsmøtet.

– Nå drøfter vi hvordan vi kan sikre et ryddig arbeidsliv for alle også når det gjelder vikarbyrådirektivet, som regjeringen ikke har konkludert på ennå, la han til. (ANB)

GATAS PARLAMENT og SUPA SAYED

Hvordan vi lurte oss selv

HIMMELFLUKT: Finans, forsikring og eiendomsmeklere har tatt over for industri, og det er et selvbedrag å tro at det kan gå bra, mener forfatter Christian Anton Smedshaug, her foran finansnæringens nye hovedsete i Bjørvika i Oslo.




Klassekampen, onsdag 19. oktober, 2011
Av Emilie Ekeberg


Hvordan vi lurte oss selv

SELVBEDRAG: Vesten lurte seg selv til å tro at forbruksveksten kunne fortsette også i nedgangstider, mener Christian Anton Smedshaug.

- Vi har lurt oss selv på flere måter, sier forfatter Christian Anton Smedshaug.

Han har skrevet boka Gjeld - hvordan Vesten lurte seg selv, som lanseres i dag.

- Når du har vært på høyden, og styrt en hel verden, og så klarer å rive det ned på 20 år, så gjør du ikke bare én feil, sier han.

Smedshaug mener de kriserammede landene har inngått i et kollektivt politisk selvbedrag, det han kaller for «skatte- og velferdspopulisme» i boka si.

- Vi har fått både høyere velferd og lavere skatter, samtidig. Det er bare mulig dersom man finansierer velferdsordningene ved å ta opp lån, sier han.

Ignorerte Kina

Det lånefinansierte forbruket har steget også i oppgangstider, og landene har slik sett i praksis ført en medkonjunkturpolitikk, mene Smedshaug.

- Og så sier de at vi skal bruke Keynes sin politikk nå? Men vi har jo ikke spart i gode tider, slik som Keynes påbød, og har dermed heller ingen penger å sluse inn i systemet igjen når det nå er nedgangstider, sier han.

- I tillegg har vi styrt etter et inflasjonsmål som ikke har fungert, siden billig arbeidskraft fra Øst-Europa, kombinert med vareimport til fallende priser fra Kina, har holdt prisveksten lav samtidig som forbruket har steget betydelig, sier han.

Dermed har vi fått det til å se ut som at forbruksveksten var bærekraftig, mener forfatteren.

På samme tid har tradisjonelle industriarbeidsplasser blitt borte, og erstattet med en finansnæring i sterk vekst, noe som innebærer en svekket fagorganisering og at lønnsnivået har mistet sin sammenheng med produktiviteten og heller samlet seg hos noen få på toppen.

- Vi har lurt oss selv til å tro at den såkalte FIRE-sektoren, Finance (finans), Insurance (forsikring) og Real Estate (eiendom), kan erstatte industri. Man har mistet industriarbeidsplasser til fordel for tjenestejobber, som har et lavere lønnsnivå, sier Smedshaug.

Han mener at også maktskiftet i global økonomi, og Kinas inntreden på verdensmarkedet, har blitt møtt med skylapper.

- Vi har oversett at Kina har kommet inn på verdensmarkedet, og sakte, men sikkert overtatt penger og produksjon. Vår naive markedstro har blitt utnyttet, med rette kan du si, og frihandelssystemet har slått ut til Kinas fordel.

Ignorerte festbremser

Smedshaug mener det har skjedd et skifte i mentalitet, i den vestlige verden.

- Vestens store problem er at vi ikke vil ha dårlige nyheter, sier han.

- Vi fikk murens fall og Fukuyamas «the End of history», og festbremser har blitt ignorert. I stedet for å ta nedgangene når de kommer, har man satt ned renta eller tilført likviditet, i form av redningspakker.

Dermed har gjelden fortsatt å vokse.

- Den enorme frykten for nedgangstider, og higen etter stabilitet, har ført til at man aldri har fått ryddet opp, og gjeld har ikke blitt slettet i form av tap.

- Hvilken psykologi som har ført til at man ikke vil akseptere nedgang, synes jeg det er vanskelig å svare på. Men folks forståelse for konjunktursvingninger har i alle fall blitt mindre.

Politikernes svar på terrorangrepene mot USA i 2001 har bidratt til frykten for nedgangstider, mener Smedshaug.

- Det burde vært en betydelig resesjon rundt årtusenskriftet. Men da fikk vi Bin Laden og 11. september-angrepene, etter at resesjonen så smått hadde begynt, og man svarte med å si at «han skal ikke lykkes», og Bush sa at det er en patriotisk handling å opprettholde forbruket, sier han.

Det vil bli tap

«Enten må nasjonen ødelegge den offentlige kreditt, eller den offentlige kreditt vil ødelegge nasjonen».

Smedshaug siterer den skotske filosof og økonom David Hume, som kom med sin advarsel allerede i 1764.

Det første må bli løsningen på dagens gjeldskrise, mener Smedshaug.

- Det er sannsynligvis ikke penger nok til å løse gjeldsproblemene, selv hvis alle gikk sammen om å løse dette problemet.

- Den eneste løsning er konkurser og at det tas tap. Det kommer til å bli blodig, men det er nødvendig, sier han.

Gi meg heller Egil Svartdahl, sier Gordon

Jimmy Lee Swaggart
Born	March 15, 1935 (age 76) Ferriday, Louisiana, USA
Occupation	Televangelist, preacher, singer, musician, writer

Norsk asylpolitikk

17.10.11, Av Randi Solbergnes

Åpent brev til Knut Storberget

Vi har en brutal og inhuman asylpolitikk når det gjelder de papirløse etioperne, skriver Randi Solbergnes i dette debattinnlegget. 

Storberget og utlendingsmyndighetene "legger mange ressurser i å få til en returavtale med Etiopia". Er det viktigere at statistikken på antall utsendte asylsøkere blir høyere i år sammenlignet med i fjor enn å vise humanitet?

Vi har en brutal og inhuman asylpolitikk når det gjelder de papirløse etioperne. Storberget ignorerer all motstand fra blant annet menneskerettighetsorganisasjoner, partiledere og andre politikere, etiopiaeksperter og tusener på tusener av flotte  mennesker som engasjerer seg for at etioperne skal få beskyttelse i Norge.

Tortur og grove brudd 


Det som slår meg mest er at justisministeren må ha en elendig kunnskap om den politiske situasjonen i Etiopia som har blitt betydelig verre bare i løpet av det siste året, for eksempel Meles Zenawi's anti-terrorismelov der mange uskyldige mennesker blir dømt som "terrorister" kun for å uttale seg kritisk til regjeringen. 

Mange blir fengslet uten grunn, uten retten til advokat og uten lov og dom, så torturert. Etiopia har mange fengsler over hele landet der tortur er "daglig kost". Spesielt Maekelawi-fengslet utenfor Addis er beryktet for sin tortur og andre grove brudd på menneskerettighetene. Tusenvis av opposisjonelle som kjemper for demokratiske rettigheter lider i disse fengslene. Flere menneskerettighetsorganisasjoner bekrefter dette, blant dem Amnesty. Bare ett av mange eksempler på hvordan Meles Zenawi undertrykker og kontroller sin befolkning er arrestasjonene av to etiopere som ble observert for kort tid siden av Meles' folk når de snakket med Amnesty. Disse ble arrestert og Amnesty's folk ble sendt ut av Etiopia. Skal tro hvordan det går med de som ble arrestert? Ble de dømt som "terrorister"? 


Fraråder retur 


Det som også slår meg er at det må stå dårlig til med evnen til å lytte til hva folk som faktisk kjenner Etiopia sier om en returavtale til et så brutalt regime der menneskerettigheter er ikke-eksisterende. Human Rights Watch blant andre fraråder tvangsutsendelser til Etiopia!

Men Storberget ser ut til "å vite mest og best". Vil ikke lytte, vil ikke lære.

"Den som ikke har lovlig opphold i Norge må raskest ut av landet" ser ut for å være yndlingsuttalelsen når det gjelder asylsøkere med endelig avslag. En tvangsretur med politisk aktive personer til ettpartidiktaturet Etiopia er et rått sjansespill og et lite gjennomtenkt "eksperiment". Hvorfor lever etioperne i bunnløs frykt for tvangsretur?  


Tvangsreturneres til utrygghet


Flere har opplevd massevoldtekter, umenneskelig tortur og har risikert livene sine i flukten mot trygghet og beskyttelse. Så har de blitt utsatt for ny psykisk tortur her i landet ved å vente i frykt i mange år på en beskyttelse de enda ikke har fått, og hvis Storberget får det som han vil skal de tvangsreturneres og på nytt risikere å komme i en traumatisk situasjon og må leve resten av sine liv i utrygghet.Det er mennesker det dreier seg om. Våre medmennesker.Det er nærliggende å spørre: Hva ville Storberget gjøre i en lignende situasjon? Europakonvensjonen for menneskerettigheter gir oss alle en klar beskjed: "Ingen skal utsettes for tortur eller umenneskelig eller fornedrende behandling eller straff". 

Europadomstolen har i sin praksis forbud mot å avvise eller utvise noen om det foreligger risiko for at personen kan utsettes for tortur eller dårlig, umenneskelig eller fornedrende behandling.Merk ordet "risiko".


Ingen garanti


Ved en tvangsutsendelse til Etiopia kan ikke hverken Storberget, regjeringen eller utlendingsmyndighetene garantere at etiopere ikke blir arrestert ved retur.Domstolen har dessuten flere ganger slått fast torturforbudet og forbudet mot å avvise noen som risikerer tortur er uten unntak.Hør på ordene "uten unntak".Igjen: Ingen får eller skal utvises hvis de risikerer tortur i returlandet. Det vil alltid være en risiko forbundet med en tvangsretur til Etiopia.Norge har underskrevet Europakonvensjonen og derved forpliktet seg til å følge menneskerettighetene og da skal ingen sendes tilbake med en slik risiko. Norge er alene om manglende humanitet.


Trygghet er en menneskerett. 


Hvis personer skal tvangsutsendes skal de komme til trygge forhold og leve i trygghet.

Nesten alle land i Europa har vist humanitet i den samme papirløs-situasjonen som Norge er i nå gjennom regulariseringer, i flere av disse landene som resultat av kampanjer som "Ingen mennesker er ulovlige" som for eksempel Sverige, Frankrike og Nederland. Hvorfor ikke Norge, Storberget?Asylrørelsen i Stockholm har bare siden mai i år hatt flere aksjoner mot Migrationsverket for utsendelse av iranere og stoppet uttransporteringen av 7 personer. Mennesker som bryr seg aksjonerer sammen med Asylrørelsen og forhindrer at personer blir utsendt til høyst usikre forhold. Sverige viser humanitet der Norge svikter. Den demokratiske rettigheten til å demonstrere blir respektert i Sverige og andre land, men ikke her i Norge, ikke når det gjelder de papirløse etioperne. Hvorfor?


Dårlig unnskyldning


En bred EU-rapport (ICMPD-2008) bekrefter at hovedbegrunnelsen for regulariseringer i nordeuropeiske land har vært humanitære hensyn. Hvorfor ikke vise humanitet og gjøre det samme i Norge? Norge får mye kritikk for sin umenneskelige asylpolitikk og er snart det eneste landet i Europa som ikke har gjort regulariseringer."Asylinstituttet faller sammen" er vi vant til å høre når politikere skal forsvare hvorfor ikke noe blir gjort for å gjøre regulariseringer for etioperne. Dette er en svært dårlig unnskyldning ettersom dette ikke har skjedd i andre land. Regulariseringene har i stedet gagnet asylpolitikken og beskyttelse blir gitt til flere som trenger det.

Det kommer utallige klager til Justisdepartementet på grunn av urettferdige vedtak i UNE. Justisdepartementet forsvarer seg med at "40 % av etioperne får opphold og det er et høyt tall sammenlignet med andre land". Et slikt svar vil jeg kalle arroganse uten sidestykke, ansvarsfraskrivelse og absolutt ikke et fnugg av respekt for mennesker i en veldig hardt presset og umenneskelig situasjon. Det dreier seg ikke om antall prosent og hvilke land, det dreier seg om at for mange mennesker får endelig avslag på asylsøknaden sin!

Alle kan naturlig nok ikke få beskyttelse, men det må foretas riktige, rettferdige vedtak basert på hver enkelt menneske, ikke basert på tall, prosenter og statistikker.Stort engasjementTil slutt: Vi er tusener på tusener som engasjerer oss angående de papirløse. Vi arrangerer underskriftskampanjer, asylmarsj, demonstrasjoner og mange andre flotte tiltak rundt omkring i Norge med krav til regjeringen om at etioperne må få beskyttelse. Det er fullstendig uakseptabelt at våre medmennesker skal leve under så uverdige forhold. Norge kan ikke lenger utsette disse menneskene for mer psykisk tortur.Nå må Storberget og regjeringen ta ansvar å sette ut i praksis alle fantastiske ord dere selv nylig har uttalt og åpne opp for kommunikasjon med alle oss som kjemper for og sammen med de papirløse:"Nå skal vi dyrke mangfoldet i det flerkulturelle samfunnet.""Mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet"."Mer medfølelse og forståelse.""Flyktninger i Norge som har opplevd vold og tortur i hjemlandet deler vår sorg og nå kan vi lettere dele deres".Det flotte med menneskerettigheter er at de gjelder for alle mennesker. Uten unntak.

Ser med spenning fram til en redegjørelse fra Storberget om hvilken framtid som tilbys etioperne og hvordan Storberget forsvarer en returavtale med et av de verste tortur-regimene i verden.

Arve Bakke er en bra mann

Fellesforbundets leder Arve Bakke vil beholde den norske modellen og er imot EUS vikarbyrådirektiv. Nå har han fått medlemmene med seg. Foto: Luca Kleve-Ruud

Fellesforbundet hørte ikke på Jens Stoltenberg og vedtok onsdag at Norge må legge ned veto mot EUs omstridte direktiv om vikarbyråer. 

Dagsavisen, 12. oktober 2011

Statsministeren talte til Fellesforbundets landsmøte tirsdag, og prøvde så godt han kunne å overtale utsendingene til å si ja til direktivet.

Men under onsdagens avstemning var det bare én av delegatene som hørte på Stoltenberg, skriver Nationen. Resten av LO-forbundets landsmøte stemte imot, noe som utløste stormende applaus da resultatet ble lest opp.

LO har motvillig akseptert vikarbyrådirektivet som en del av EØS-forpliktelsene.

Fellesforbundets leder Arve Bakke mener direktivet åpner for det mange kaller rene rølpefirmaer.

– Dansk fagbevegelse har implementert direktivet i sitt avtaleverk og er stolte av det. De mener det vil styrke rettstilstanden på området. Det vil nok direktivet gjøre i de fleste land i Europa. Men i mange EU-land er vikarbyråer og andre former for atypisk arbeid snart regelen snarere enn unntaket, advarte Bakke da han mandag talte til landsmøtet.

Bakke mener den norske modellen er satt under press.

– Jo friere dette får utvikle seg i andre land, desto verre blir det å holde igjen mot det her hjemme. Vi vil beholde vår modell med faste ansettelser, heltidsstillinger, et sterkt stillingsvern og minst mulig bruk av vikarbyråer, innleid arbeidskraft og bortsetting av arbeid, sa Bakke.

UKENS ORDSPRÅK

"Det skal en god kjeft til for å forsvare en dårlig sak."






Danmark

Egil Birkeland som Jarle

Scared of Lind (BYE & RØNNING EXCLUSIVE)