POLARISERING: Tidligere Guantánamo-fange, Moazzam Begg, mener Vestens okkupasjon av muslimske land bidrar til forestillingen om en «islamsk trussel», og at forestillingen kan gi utslag som terroren i Norge 22. juli.
Onsdag 5. oktober, 2011, Klassekampen
Eksfange langer ut mot Obama
- Når jeg reiser rundt i verden, sier folk til meg: «Driver dere fortsatt kampanjer for fangene på Guantánamo? Er ikke det stengt?» Med eller uten vilje: Obamas beste triks var å la verden tro at Guantánamo skulle stenges.
Den tidligere Guantánamo-fangen, britisk-pakistanske Moazzam Begg, er leder for Guantánamo-fangenes interesseorganisasjon Cageprisoners. Nå sitter han i en drosje fra Gardermoen flyplass og inn til Oslo. Han er i Norge for å delta på premieren til Erling Borgens nye film «Døden i Camp Delta», som har premiere på Saga Kino i Oslo i kveld.
I 2009 lovet USAs president Barack Obama å stenge den beryktede Guantánamo-fangeleiren hvor mennesker ble holdt uten dom eller siktelse, og hvor grov tortur ble brukt som forhørsteknikk. Men basen eksisterer fortsatt, og 171 mennesker sitter fortsatt fengslet. Begg mener Obamas løfte har gjort arbeidet for Guantánamo-fangenes rettigheter langt mer komplisert enn tidligere, og at store deler av verdens offentlighet har glemt Guantánamo.
- Alle trodde på Obama
- Det er så mye vanskeligere å drive kampanjer om Guantánamo i dag enn før Obama. To dager etter at han ble president, snakket han om forandringen som skulle komme til USA. En del av denne forandringen var å stenge Guantánamo. Og alle trodde på ham, bortsett fra fangene.
Begg forteller at flere menneskerettighetsorganisasjoner, også hans egen, begynte å se seg om etter alternative strategier med tanke deres arbeid mot fengslinger uten rettssaker etter Obamas løfter.
- «Flott», tenkte vi som har drevet med dette. «Nå har vi ikke noe å gjøre lenger.» Det hadde vært fantastisk, og jeg skulle virkelig ønske det var tilfellet. Men det er det ikke.
Ti års mareritt
Det er snart ti år siden fangeleiren åpnet. Da de første 20 fangene kom til basen sør på Cuba 11. januar 2002, var dermed også et mørkt kapittel i «krigen mot terror» åpnet.
Over en periode på syv år fengslet administrasjonen til president George W. Bush 779 personer.
Begg har selv opplevd Guantánamo-fengselet fra innsiden. I 2002 ble han ble arrestert av pakistansk etterretningstjeneste og overlevert til amerikanske myndigheter. I til sammen tre år satt han i fangenskap, først i det beryktede Bagram-fengselet i Afghanistan og deretter i Guantánamo. Han ble aldri siktet eller dømt for noe. I 2005 ble han løslatt og sendt tilbake til Storbritannia.
Erling Borgens nye film handler om Yasser al-Zahrani, som bare var 17 år da han kom til basen sør på Cuba. Den 10. juni 2006 døde al-Zahrani og to andre fanger. USA hevdet de begikk selvmord.
- I alt ti mennesker har forlatt Guantánamo i kister. Ingen av dem ble noen gang siktet for noe. Og dødsfallene er aldri blitt skikkelig etterforsket, sier Begg.
Han mener al-Zahranis død er en del av lang rekke drap i USAs «krig mot terror». En krig som fortsatt føres videre av Barack Obama.
- Samtidig som Obama ikke har nedlagt Guantánamo, driver han med utenomrettslige drap, hvor mennesker nå blir drept istedenfor å bli tatt til fange, sier Begg med referanse blant annet til droneangrepene i Pakistan, Jemen, Somalia og Afghanistan.
- Dette er målrettede attentater hvor det ikke finnes etterrettelighet i det hele tatt. Det har gått fra utenomrettslige fengslinger til utenomrettslige drap, sier Begg.
Begg mener Obamas brutte løfte om å stenge Guantánamo har vært enklere å kamuflere som et resultat av manglende internasjonal kritikk av fengselet.
- Alle i verden, til og med Bush, sa at basen burde stenges. Alle har fordømt den. Men ingen har vært så opprørte at de har stilt klare krav til USA eller gitt dem en tidsfrist. Ikke FN, ikke EU, ikke deres nærmeste allierte. Ingen sa «dette er så ille at det bør stenges», sier Begg.
Fortsatt isolert
Amerikanske myndigheter hevder at forholdene ved Guantánamo har forbedret seg. Begg mener dette nok til en viss grad er sant, men at det rokker lite ved urettferdigheten fengselet er bygget på.
- I hovedsak tilbringer fangene som fortsatt er der mesteparten av tida sin i isolasjon. Uten mulighet til kontakt med familien. De fleste av dem har ikke blitt siktet for noe og vil ikke bli det heller. De som har blitt siktet, blir siktet i domstoler som ikke møter verken internasjonale eller amerikanske rettsregler, sier han.
Begg mener hans opphold i Guantánamo var som en ferie og regne i forhold til det mange andre har måttet gå gjennom. Tida var likevel svært tøff med over 300 runder forhør fra etterretningsorganisasjoner som CIA, FBI og MI5. Han mener tida i fengsel har gjort det mulig for ham å jobbe for andre fangers rettigheter.
- Hadde det ikke vært for fengslingen og de tre hundre forhørene, hadde jeg ikke vært her nå. Jeg ville ikke ha vært artikulert eller kunnskapsrik nok på disse områdene til å holde på med dette. De sier: «it either makes you or breaks you. Og med meg skjedde det første.
- Så på en måte takker jeg dem. Jeg vet de ikke forsøkte å gjøre meg sterkere, men det er det som har skjedd. Nå er jeg veldig innforstått med temaene jeg snakker om. De gjorde meg til eksperten.
Å være tidligere Guantánamo-fange er likevel til tider svært krevende.
- Stigmatiseringen er kanskje den største utfordringen for løslatte Guantánamo-fanger. Spesielt for de av oss som bor i Vesten. Du er nødt til å fortelle historien din om igjen hundrevis av ganger og fortsatt er ikke folk tilfredsstilte. De kan ikke akseptere at om USA fengslet deg, så var det ikke for en god grunn. Man bærer et spørsmålstegn over hodet sitt konstant, sier Begg.
Verden ti år etter 11.09
- Hvordan ser du på situasjonen i verden ti år etter 11. september 2001?
- Etter 11. september var argumentet alltid at Guantánamo og «krigen mot terror» skulle skape en tryggere verden. At vi måtte oppgi noen sivile rettigheter for sikkerhet. Vi ble fortalt at terroren var den største trusselen mot menneskeheten. Men den største trusselen er menneskeheten selv. Okkupasjonene av Irak og Afghanistan er bare noen eksempler på hva vi er kapable til å gjennomføre, med dødsfallene til hundretusenvis av mennesker som konsekvens, sier Begg.
- Vi vet det eksakte antallet mennesker som døde i USA 11. september 2001. Og det angrepet var en synd og en skam. På det tidspunktet hadde USA min sympati fordi ingen fortjener å lide på den måten som de gjorde. Men hvor mange mennesker har dødd som et direkte resultat av gjengjeldelsen som fulgte fra USA og deres allierte? Det vet ingen.
- Hvilke konsekvenser har USAs fortsatte «krig mot terror» i den muslimske verden?
- Resultatet er at folks syn på USA er dårligere enn noensinne, og at vi har fått en klar polarisering mellom den muslimske verden og Vesten.
Begg mener tanken om «sivilisasjonenes sammenstøt» kan bli en selvoppfyllende profeti. Vestens okkupasjon av muslimske land bidrar til dette.
- Dette ser vi resultatet av hver dag i våre gater i Europa i form av framveksten av rasistiske grupperinger og antimuslimske grupper som blant annet svarer på det de tror er en islamsk trussel. I Norge har dere selv opplevd konsekvensene av dette, sier Begg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar