Hvordan vi lurte oss selv

HIMMELFLUKT: Finans, forsikring og eiendomsmeklere har tatt over for industri, og det er et selvbedrag å tro at det kan gå bra, mener forfatter Christian Anton Smedshaug, her foran finansnæringens nye hovedsete i Bjørvika i Oslo.




Klassekampen, onsdag 19. oktober, 2011
Av Emilie Ekeberg


Hvordan vi lurte oss selv

SELVBEDRAG: Vesten lurte seg selv til å tro at forbruksveksten kunne fortsette også i nedgangstider, mener Christian Anton Smedshaug.

- Vi har lurt oss selv på flere måter, sier forfatter Christian Anton Smedshaug.

Han har skrevet boka Gjeld - hvordan Vesten lurte seg selv, som lanseres i dag.

- Når du har vært på høyden, og styrt en hel verden, og så klarer å rive det ned på 20 år, så gjør du ikke bare én feil, sier han.

Smedshaug mener de kriserammede landene har inngått i et kollektivt politisk selvbedrag, det han kaller for «skatte- og velferdspopulisme» i boka si.

- Vi har fått både høyere velferd og lavere skatter, samtidig. Det er bare mulig dersom man finansierer velferdsordningene ved å ta opp lån, sier han.

Ignorerte Kina

Det lånefinansierte forbruket har steget også i oppgangstider, og landene har slik sett i praksis ført en medkonjunkturpolitikk, mene Smedshaug.

- Og så sier de at vi skal bruke Keynes sin politikk nå? Men vi har jo ikke spart i gode tider, slik som Keynes påbød, og har dermed heller ingen penger å sluse inn i systemet igjen når det nå er nedgangstider, sier han.

- I tillegg har vi styrt etter et inflasjonsmål som ikke har fungert, siden billig arbeidskraft fra Øst-Europa, kombinert med vareimport til fallende priser fra Kina, har holdt prisveksten lav samtidig som forbruket har steget betydelig, sier han.

Dermed har vi fått det til å se ut som at forbruksveksten var bærekraftig, mener forfatteren.

På samme tid har tradisjonelle industriarbeidsplasser blitt borte, og erstattet med en finansnæring i sterk vekst, noe som innebærer en svekket fagorganisering og at lønnsnivået har mistet sin sammenheng med produktiviteten og heller samlet seg hos noen få på toppen.

- Vi har lurt oss selv til å tro at den såkalte FIRE-sektoren, Finance (finans), Insurance (forsikring) og Real Estate (eiendom), kan erstatte industri. Man har mistet industriarbeidsplasser til fordel for tjenestejobber, som har et lavere lønnsnivå, sier Smedshaug.

Han mener at også maktskiftet i global økonomi, og Kinas inntreden på verdensmarkedet, har blitt møtt med skylapper.

- Vi har oversett at Kina har kommet inn på verdensmarkedet, og sakte, men sikkert overtatt penger og produksjon. Vår naive markedstro har blitt utnyttet, med rette kan du si, og frihandelssystemet har slått ut til Kinas fordel.

Ignorerte festbremser

Smedshaug mener det har skjedd et skifte i mentalitet, i den vestlige verden.

- Vestens store problem er at vi ikke vil ha dårlige nyheter, sier han.

- Vi fikk murens fall og Fukuyamas «the End of history», og festbremser har blitt ignorert. I stedet for å ta nedgangene når de kommer, har man satt ned renta eller tilført likviditet, i form av redningspakker.

Dermed har gjelden fortsatt å vokse.

- Den enorme frykten for nedgangstider, og higen etter stabilitet, har ført til at man aldri har fått ryddet opp, og gjeld har ikke blitt slettet i form av tap.

- Hvilken psykologi som har ført til at man ikke vil akseptere nedgang, synes jeg det er vanskelig å svare på. Men folks forståelse for konjunktursvingninger har i alle fall blitt mindre.

Politikernes svar på terrorangrepene mot USA i 2001 har bidratt til frykten for nedgangstider, mener Smedshaug.

- Det burde vært en betydelig resesjon rundt årtusenskriftet. Men da fikk vi Bin Laden og 11. september-angrepene, etter at resesjonen så smått hadde begynt, og man svarte med å si at «han skal ikke lykkes», og Bush sa at det er en patriotisk handling å opprettholde forbruket, sier han.

Det vil bli tap

«Enten må nasjonen ødelegge den offentlige kreditt, eller den offentlige kreditt vil ødelegge nasjonen».

Smedshaug siterer den skotske filosof og økonom David Hume, som kom med sin advarsel allerede i 1764.

Det første må bli løsningen på dagens gjeldskrise, mener Smedshaug.

- Det er sannsynligvis ikke penger nok til å løse gjeldsproblemene, selv hvis alle gikk sammen om å løse dette problemet.

- Den eneste løsning er konkurser og at det tas tap. Det kommer til å bli blodig, men det er nødvendig, sier han.