Arne Strand vs Knut Storberget

Arne Strand
Dagsavisen, 12.10.11

Uholdbart og uhørt

Det er uhørt av justisministeren å ta direkte, privat kontakt med noen av bistandsadvokatene.

Det er formildende, men ikke god nok grunn for frifinnelse.

Justisminister Knut Storbergets private telefonsamtale med en av advokatene til de Utøya-etterlatte, Mette Yvonne Larsen, har vakt oppsikt i Stortinget. Det er en alminnelig mening at det er uholdbart å be advokaten om å dempe kritikken mot politiet etter terrorangrepene. Nå er det riktig nok noe uklart hva som ble sagt. Justisministeren vedgår å ha ringt advokaten, men han husker ikke å ha bedt henne dempe kritikken av politiet.

Det er en stund siden 19. august, da telefonsamtalen fant sted. Likevel er det grunn til å stusse over at justisministeren ikke husker hva han sa. Uansett er uklarheten om innholdet i telefonsamtalen et forbehold opposisjonen og vi i mediene må ta før vi velger å kritisere justisministeren. 

Skulle det derimot være riktig at justisminister Storberget virkelig har lagt press på bistandsadvokaten, er det uholdbart og kritikkverdig. Storberget sier selv at det ikke går an i et demokrati å styre det en advokat skal si. I det hele tatt er det uhørt av justisministeren å ta direkte, privat kontakt med noen av bistandsadvokatene. Hvis det er rent faktiske ting justisministeren ønsket å vite eller å få formidlet, kan embetsverket bistå ham med det. Stemningen var elektrisk i ukene etter 22. juli. Justisministeren, som selv tok aktivt del i sorgarbeidet og som møtte mange pårørende, kan ha handlet mer følelsesmessig enn det som er vanlig for en justisminister. 

Statsminister Jens Stoltenberg sa i Stortingets trontaledebatt nylig at ansvaret for beredskapen var hans. «For politiet, helikoptrene, sykehusene og Forsvaret. For det som fungerte. Og for det som må forbedres». Uttalelsen var en klar beskjed om at et eventuelt mistillitsforslag mot justisministeren i kjølvannet av innstillingen fra 22. juli-kommisjonen, ville bli oppfattet som mistillit mot statsministeren og hele regjeringen. Men det løser selvfølgelig ikke justisministeren fra det konstitusjonelle ansvar han har overfor Stortinget når det gjelder politiberedskapen.

Justisministeren er i praksis under gransking av kommisjonen. Derfor må han være forsiktig med å kommentere kritikk mot politiet. Det kan, og det er tydeligvis blitt, oppfattet som om han vil dempe kritikken mot politiet og seg selv.