Ei kulturkjerring slår tilbake!

MOTSTANDSLØS: Forfatter Solveig Aareskjold mener den middelaldrende, lesende kvinnen har valgt en motstandsløs rolle. 

- Kulturkjerring, reis deg!

Klassekampen Fredag 23.09.11, 
Av Astrid Hygen Meyer

Med den livserfaringen voksne damer har, har de ikke rett til å innta den

De nikker, smiler, klapper og ler. De middelaldrende kvinnene utgjør et kulturpublikum som er utrolig enkelt å styre, særlig for mannlige forfattere.

Det mener forfatter Solveig Aareskjold.

Nok en gang har den middelaldrende «kulturkjerringa» - allerede gjenstand for atskillige skildringer, angrep, forsvarstaler og karikaturer opp gjennom historien - havnet i debattenes søkelys.

Etter at Tomas Espedal og Anders Heger tidligere i vår braket sammen i Dagsnytt 18-studio for å debattere de kvinnelige «kulturmenneskene» som frekventerer litteraturarrangementer, kunstutstillinger og teaterforestillinger, har debatten ligget i dvale. Det var inntil Vidar Kvalshaug og Joacim Lund omtalte «Tovede Tove» og andre stereotype besøkende på Oslo Bokfestival - under overskriften «Hjelp - kulturkjerringene kommer!»

Også i nabolandet Sverige har debatten om «kulturkjerringa» dukket opp i avisspaltene de siste dagene, i forbindelse med Bokmässan i Göteborg, der Dagens Nyheters Maria Schottenius hevder den interesserte, lesende kvinnen har seiret over den foraktfulle, mannlige kritikeren.

Den kjønnede stempeldebatten om «kulturkjerringa» har fått førsteamanuensis i litteraturvitenskap, Marianne Egeland, til å reagere.

- Er det kjønnet som er problemet? Er det alderen som er utslagsgivende? Er det holdningen? Klesdrakten? spør hun når Klassekampen ringer.

Status og kjønn

- Man plasseres rett inn i en forsvarsposisjon, og så blir man bedt om å forsvare seg ut fra den. Spørsmålet jeg stiller, er om det er kulturkjerringene som har definert seg selv og hverandre, eller om det er menn som har definert dem, sier Marianne Egeland.

- Hva tror du selv?

- Vel, for meg handler dette om status og kjønn. De som er opptatt av å karakterisere «kulturkjerringa» sparker nedover. Man utviser en forakt for dem man er avhengig av. Det kan virke som om disse stemplerne gjerne kan tenke seg pengene til de hvite middelaldrende middelklassekvinnene - men så kan de være så snille og holde seg vekk. Det hadde vært interessant om dette publikummet faktisk hadde begynt å boikotte kulturen.

- Men det er vel ganske åpenbart at dette kulturpublikummet har visse stereotypiske trekk?

- Det vet jeg ikke, rett og slett. Det er mulig jeg ikke er nok ute i felten, men på de litteraturarrangementene jeg har gått på, så syns jeg faktisk folk er nokså forskjellige. Jeg ser mennesker av forskjellig alder og kjønn, og ikke spesielt mange fargerike sjal, i grunnen.

- Fjortisrolle

Forfatter Solveig Aareskjold mener på si side at kvinnene som fyller «kulturkjerring»-segmentet bør skjerpe seg. Hun mener denne gruppa av middelaldrende, kvinnelige lesere er en helt eksisterende og relevant gruppe å snakke om. Og at kvinnene selv har valgt å innta en passiv rolle:

- Rollen som kulturkjerring er en makelig rolle å velge. Det er så lett å ta imot, å komme seg ut, oppleve noe nytt i en uforpliktende sammenheng og legitimere sitt nærvær ved å yte velvilje.

Hos disse kvinnene renner alt inn, helt ukritisk, hevder Aareskjold:

- Hvordan de sitter og fniser, litt som tenåringsjenter, der de holder på en sånn fjortisrolle som jeg ikke syns man har rett til å spille når man er blitt voksen. De er voksne og har ingen rett til å være i dette liksomområdet, i det ansvarsløse kulturkonsumet.

- Hvordan mener du «kulturkjerringene» skal skjerpe seg?

- Jeg skulle ønske at de brukte sin livserfaring til å sette seg opp mot mange unge menns litteratur. Når de ikke våger å konfrontere noen, påkaller de forakt. Jeg skulle gjerne sett at de spratt opp mot alle de livsfiendtlige, voldsromantiske skriftene som unge menn har kokt i hop. Voksne damer skulle ikke ha så stor omsorg for mannlige fantasier, sier Aareskjold.