Vi nordmenn skal fanden ikke klage, sier Gordon

DESPERAT: En 55-årig mann setter fyr på seg selv utenfor en bank som ikke ville gjenforhandle lånet hans i den greske byen Thessaloniki tidligere i september. Mannen overlevde, men selvmordsraten i Hellas har doblet seg siden krisa slo inn. Foto: Nodas Stylianidis, Reuters/Scanpix




Klassekampen, mandag 26.09.11
Av Eirik Grasaas-Stavenes

             Framtida opp i flammer

DØDELIG KRISE: Stadig flere grekere tar livene sine som en følge av de siste årenes kuttpolitikk. Samtidig vokser landets lutfattige underklasse seg stadig større.

Den greske frivillige organisasjonen Klimaka driver ei hjelpelinje hvor mennesker som sliter med selvmordstanker kan ringe inn. Før krisa mottok de fire til ti samtaler hver dag.

- Nå er det dager hvor vi kan motta opp mot 100 samtaler, sier Aris Violatzis, psykolog ved Klimaka til the Wall Street Journal.

Antallet registrerte selvmord har omtrent doblet seg etter at krisa for alvor slo innover Hellas i 2009. Seks av hver 100.000 grekere har tatt sitt eget liv, ifølge det greske helsedepartementet og Klimaka.

En ny underklasse

Og utviklingen går i gal retning. Omtrent 40 prosent flere grekere tok livet sitt i de første fem månedene av 2011 enn i hele 2010.

For å få tilgang på penger til si tomme statskasse har greske politikere, etter formaninger fra den såkalte troikaen (EU, Den europeiske sentralbanken og IMF) gjennomført massive kuttprogrammer i offentlig sektor og offentlige tjenester.

Resultatet har vært negativ vekst og en arbeidsledighet som har nådd rekordhøye 16,3 prosent. Troikaen er nå i forhandlinger med den greske regjeringen om nye kutt som må gjennomføres for at nye låneutbetalinger skal godkjennes.

Den økende selvmordsraten er den mest dramatiske konsekvensen av de siste årenes utvikling. Men ikke den eneste. Etter at krisa rammet Hellas har en ny underklasse utviklet seg. Mange psykiatriske pasienter havner på gata ettersom institusjonene de har fått behandling ved, ikke lenger kan tilby dem plass. Antall narkotikaavhengige skyter i været. Deres oppfølgingstilbud rammes også av de økonomiske krisetidene.

Som i Sør

I Aten leter hjemløse mennesker etter mat i søppelbøtter. Pensjonister har i mange tilfeller ikke råd til mat etter kutt i pensjonene. På frukt- og grønnsaksmarkeder samler de varer som er for dårlige til å selges.

Likhetene til tilstander mange vanligvis forbinder med fattige land i Sør blir stadig flere. Politikken Hellas er tvunget til å følge de siste årene har også store likhetstrekk med de nyliberale omstillingene (strukturtilpasningsprogrammer) som IMF presset gjennom i gjeldstyngede land i Sør på 1980-tallet.

Hellas har blitt hardest rammet av den økonomiske krisa i Europa. Men også i land som Portugal, Spania og etter hvert Italia, vokser problemene. Europas økonomiske tilstand reflekteres av kontinentets selvmordsrate. Ifølge en nylig offentliggjort studie fra det medisinske tidsskriftet The Lancet, har antall selvmord økt kraftig etter finanskrisa i store deler av resten av Europa også.

Skremte ledere

Flere internasjonale toppledere uttrykte denne helga sine dype bekymringer med tanke på Europas økonomiske tilstand.

IMF-sjef Christine Lagarde sa lørdag at IMF ikke har penger nok til å takle ei ny økonomisk krise.

- Lånekapasiteten vår på nesten 400 milliarder dollar ser komfortabel ut i dag, men blekner i forhold til de potensielle finansieringsbehovene til sårbare land og andre som kan bli berørt av krisa, sa Lagarde ifølge NTB.

Finansminister i USA, Tim Geithner uttrykte også uro over krisa i Europa, og sa at land som fører «en sunn økonomisk politikk må belønnes».