Noam Chomsky om USA

FORFALL: USAs rolle som supermakt er i ferd med å reduseres, ifølge lingvist og filosof Noam Chomsky.


Av Dag Eivind Undheim Larsen, Klassekampen 08.09.2011

Strupetak på samfunnet

I USA er de superrike i ferd med å feste grepet på sivilsamfunnet, ifølge Noam Chomsky.

- Jeg har alltid vært en politisk aktivist, sier Noam Chomsky.

Påstanden virker ikke helt treffende, for det er en svært veltemperert mann som møter Klassekampen til et intervju. 82 år gamle Noam Chomsky er det vi må kalle en akademisk superstjerne, og han er da også blitt gitt den noe pompøse tittelen «en av verdens viktigste intellektuelle».

Nå er han Norgesaktuell med seminarer og foredrag.

Politikken kom først

Chomsky regnes som selve grunnleggeren av den moderne språkvitenskapen. Han har levert viktige bidrag til den analytiske filosofien, og i tillegg har han opparbeidet seg et renommé som beryktet samfunnsrefser i USA.

- Det var ikke slik at jeg ble politisk interessert av å lese lingvistikk og filosofi. Jeg startet med et politisk engasjement, den første artikkelen jeg skrev, var faktisk en politisk tekst, sier Chomsky.

Det er den økonomiske situasjonen i hjemlandet som er tema for Chomskys harde kritikk - landet hvor finansøkonomien har tatt et strupetak på det sivile samfunnet

- Det har foregått et reelt maktskifte i USA, fra statlig sektor og over til private finansinstitusjoner. Det er vokst fram et samfunnssjikt av ekstremt rike som utgjøres av direktører i mektige bankinstitusjoner og investeringsselskaper. Dette er utslag av det vi kaller «plutonomi».

Global arbeidsstyrke

Chomsky har hentet plutonomibegrepet fra finanssektoren, og det ble utviklet av folkene i finansselskapet Citigroup. Her lanserer de en forståelse av verden hvor de deler den i to: plutonomiet mot røkla.

- Plutonomiet er identisk med de superrike, og alle de andre utgjør det som er en slags global arbeidsstyrke.

Sistnevnte er henvist til å leve i en tilstand av økonomisk og sosial usikkerhet.

Kjernen i dette begrepet er at en stadig større del av rikdommen blir kontrollert av stadig færre hender, og vi ender opp med en svært rik minoritet.

I forlengelse av dette mener Chomsky at det politiske demokratiet har dårlige kår.

- Vi lever i et samfunn hvor den markedsøkonomiske ideologien har seiret.

- Men USA er da fortsatt et demokrati?

- Vi kan ikke snakke om demokrati i et land hvor en liten fraksjon av befolkningen kontrollerer de økonomiske midlene, insisterer Chomsky.

- Tror du for eksempel at direktørene i Citigroup og General Electric bryr seg om situasjonen til de vanlige arbeiderne i USA? Men det var skattebetalerne som måtte ta regninga da de økonomiske nedgangstidene inntraff. Slik overføres det rikdom fra skattebetalerne til finansinstitusjonene.

Lite «change»

At Bush-regimet er erstattet med et mer progressivt presidentskap, betyr lite for Chomskys analyse av at makten flyttes fra folk til finans:

- President Obama sitter for øvrig i førersetet for denne utviklingen. Husk at han ble valgt med de mektige finansinstitusjonene i ryggen. Så på dette området har det vært lite «Change». Obama var med på å redde banker og investeringsselskaper, det måtte også gjøres, problemet er bare at nå er de rikere enn noensinne.

- De er rett og slett i ferd med å utrydde demokratiet. Det som skjer i Washington minner svært lite om et parlamentarisk demokrati. Og den sterke finansielle makten har klart å skyve de politiske organisasjonene, som jeg synes det er vanskelig å kalle partier, til høyre for befolkningen i sentrale politiske saker.

Selvpåført forfall

Chomsky er generelt kritisk til alt den amerikanske administrasjonen foretar seg. Det gjelder både politikken i Midtøsten og ikke minst intervensjonen i Libya, som han mistenker å være et spill for å sikre USAs strategiske interesser i regionen.

- Du er opptatt av Amerikas fall som supermakt. Når begynte forfallet?

- Det begynte å gå nedover like etter andre verdenskrig, og det er en historie om et selvpåført forfall. USA profitterte enormt på krigen, og myndighetene planla strategier for et globalt verdensherredømme. Men i 1948 inntraff det som kalles «tapet av Kina». Deretter fulgte problemene i Korea og Vietnam.

- Det er en historie om hvordan USA stadig taper terreng i forhold til sine strategiske interesser. Nå begynner USA virkelig å miste grepet i Latin-Amerika også. USA har alltid omtalt dette som sin egen bakgård, men nå har for eksempel Brasil bygget seg opp til å bli en solid og selvstendig økonomisk maktfaktor i regionen.

Moralsk ansvar

Chomsky har vært et konstant uromoment i den amerikanske offentligheten. At lingvisten Chomsky har sin bakgrunn fra den analytiske filosofien, har ikke forhindret han i delta i en rekke ulike samfunnsdebatter.

Chomsky syn på den intellektuelle figuren springer ut av hans syn på menneskenaturen: Chomsky er ikke i tvil om at det finnes en menneskelig essens, og han er heller ikke i tvil om at det eksisterer et sett med gitte sannheter. Dermed er han på kollisjonskurs med samtida, og har havnet i en ideologisk skuddlinje. Chomsky har blant annet forsvart sine synspunkter i en berømt debatt med den franske teoretikeren Michel Foucault.

Alle kan spille en avgjørende rolle som intellektuelle, mener Chomsky:

- Mange jeg vil kalle intellektuelle er helt ukjente mennesker. Ta for eksempel borgerrettighetsbevegelsen i USA. Her hadde man en synlig intellektuell figur i Martin Luther King. Men så var det også en rekke usynlige intellektuelle som utførte konkrete handlinger som hadde stor betydning, men som ikke er kjente.

- Hvordan kan intellektuelle spille en rolle i dagens samfunn?

- Først og fremst fungerer de som støttespillere for maktstrukturer i samfunnet. Intellektuelle er ofte stenografer for makten. Å være intellektuell betyr med andre ord at du innehar en privilegert posisjon. Mitt poeng er at et slikt privilegium forutsetter et moralsk ansvar.

- Samtidig ligger det også mange muligheter i det å inneha en slik rolle. Den bør de såkalte intellektuelle bruke til å utføre konstruktivt arbeid, for eksempel ved å gå inn i politiske bevegelser eller sette sine vitenskapelige analyser i sammenheng med samfunnsmessige fenomener.