Smart Drugs

Generasjon prestasjon

Friske studenter, akademikere og nattarbeidere tar medisiner for å prestere bedre.

Av Charlotte Lunde, Morgenbladet 16.12.11

Hvis medisiner kan gjøre oss smartere og mer oppmerksomme, hvorfor skal vi ikke benytte oss av dem? Bruken av såkalte smart drugs – eller smartmedisiner på norsk – øker i akademia. Nevroforskere mener det er på tide å innføre dopingtester på universitetene.

Designerdrugs er ikke lenger bare et begrep for dem som er ute etter en god fest. Legemidler som forbedrer vår kognitive kapasitet har lenge vært på markedet – ment for pasienter med diagnoser som ADHD, narkolepsi og alzheimer. Disse medisinene brukes nå i økende grad også av friske uten en diagnose, såkalt off label. Modafinil, opprinnelig ment for mennesker med narkolepsi (ukontrollerte søvnanfall), er et av legemidlene som i økende grad også brukes av friske.

«Jeg tar modafinil for økt produktivitet og i forbindelse med intellektuelle utfordringer», innrømmet en ikke navngitt engelsk professor i en undersøkelse utført av det medisinske tidsskriftet Nature. De siste årene er det blitt en større internasjonal fagdebatt om prestasjonsfremmende medisiner. Da prestisjetunge Nature i 2008 kartla fenomenet akademisk doping blant sine lesere, ble nok mange overrasket over resultatet.

Den omfattende spørreundersøkelsen med over 1400 deltagere avslørte at én av fem akademikere fra universiteter over hele verden brukte eller hadde brukt legemidler til å forbedre intellektuelle prestasjoner.

Akademisk doping er et foreløpig dårlig kartlagt fenomen i Norge. En mindre undersøkelse byrået Sentio gjennomførte på vegne av Universitas og Norsk Studentorganisasjon (NSO) i fjor viser at omtrent tre prosent av studentene har tatt enten reseptbelagte eller illegale midler for å prestere bedre på eksamen. Et eventuelt forbruk blant deres undervisere ble ikke kartlagt i studien.

I mai 1937, midt under eksamenslesingen ved amerikanske universiteter, kunne amerikanske Time Magazine rapportere om en farsott blant studentene: bruk «av et nytt, potent, men giftig hjernestimulerende stoff kalt benzedrine, også kalt pepp-piller». En rekke studenter ved mange universiteter over hele USA ble rapportert å ha kollapset, besvimt eller utviklet insomnia (søvnløshet). En universitetslege advarte: «Dette er som å brenne sitt lys i begge ender. Dette er å forbruke mer energi enn kroppen klarer å reprodusere. Vi vet at disse pillene holder en våken, men vi vet lite om deres langtidseffekter (…) man bør ikke ta mer enn en pille i løpet av et døgn.» Personer med hjerteproblemer og høyt blodtrykk ble på det sterkeste frarådet å ta pillene.

Også i Norge er det rapportert at benzedrine-lignende stoffer var i bruk blant friske studenter på 1950- og 60-tallet. Benzedrine ble etterhvert til legemiddelet Ritalin og var fra 1967 registrert til bruk hos barn med diagnosen ADHD eller MBD, minimal brain damage, som det het den gangen.

Bruken av smartmedisiner er altså ikke ny. Det nye er at vi nå har så mange flere typer å velge mellom, og at bruken blant friske antas å være økende. Studier fra USA har vist at over 30 prosent av universitetsstudenter har brukt disse legemidlene. Fenomenet virker mer utbredt ved eliteuniversiteter enn ved mindre prestisjetunge studiesteder, og mer utbredt blant studerende enn blant ikkestuderende i samme aldersgruppe. Jo mer konkurranse, jo høyere prestasjonspress – jo større marked for alternativ «hjelp».

Ikke uventet viser disse amerikanske studiene at Ritalin er det stoffet som er hyppigst brukt. Det er lettest tilgengelig. De fleste studentene rapporterer å ha fått tak i pillene via medstudenter eller venner, og ikke på internett, der det er lett tilgjengelig. I en større studie blant friske amerikanske studenter svarte 16 prosent at de brukte sentralstimulerende medisiner, og at de hovedsakelig fikk dem fra venner og kjente.