Eliteprosjekt: NHO-sjef John G. Bernander vil ha færre kommuner. Dansk forskning viser at kommunesammenslåing er et eliteprosjekt. FOTO: SCANPIX

Elitenes kommunereform

En kommune er mer enn en driftsenhet. Det synes både NHO og andre debattanter å glemme i iveren etter å få større kommuner. En kommune skal ikke bare levere tjenester, men er også arena for politisk deltakelse.

Av Kari Gåsvatn, NATIONEN 06.01.12

Management-filosofien siver inn over alt i samfunnet. Den påvirker også tenkningen rundt kommunestruktur. Men demokrati og folkelig deltakelse hører med i debatten. Her kan Norge lære av danske erfaringer. I nabolandet ble 271 kommuner redusert til 98 for få år siden. 

Debatten er kommet etterpå, når reformen vanskelig kan reverseres, sa professor David Dreyer Lassen da jeg møtte ham i København i høst. Han har selv bidratt til debatt med et forskningsprosjekt om kommunesammenslåing og demokrati. Det ble stor oppmerksomhet da forskningen ble presentert i et av verdens ledende statsvitenskapelige tidsskrifter. Han diskuterer blant annet begreper som politisk tillit og selvtillit. 

Noen danske kommuner fortsatte som før, mens flertallet ble sammenslått. Dreyer Lassen og hans forskerkolleger sammenlignet politisk deltakelse før og etter reformen. Hovedkonklusjon er at veien til rådhuset er blitt lenger i de sammenslåtte kommunene. Det er blitt vanskeligere å påvirke. Store enheter er ikke bra for demokratiet.

Finanskrisa slo inn like etter at reformen var gjennomført. Skoler og bibliotek ble nedlagt. Barnehager fikk nedsatt åpningstid. Gatelys ble slukket. Hjemmehjelpen ble skåret ned. Det var beslutninger som direkte berørte borgerne, men hvor de hadde mindre politisk innflytelse på resultatet.

Den danske kommunereformen er et case som viser endringene i vårt folkestyre, sa journalist og forfatter Lars Olsen, som jeg møtte i Humlebæk utenfor København: «Reformen er et eksempel på hvordan makta gradvis flyttes til bestemte sosiale lag.» 

Olsen har skrevet boka «Eliternes triumf», med undertittel. «Da de uddannede klasser tog magten». Han analyserer framveksten av det danske folkestyret. Analysen av hvordan demokratiet vokste fram fra de brede folkebevegelsene, kan overføres direkte også til norsk historie. 

I dag mener han det brede folkestyret er avløst av en velutdannet elite, en «Bermudatrekant» av politikere, eksperter og embetsmenn og hovedstadsmedier som har etablert sitt eget univers. —Hvorfor ble de nye kommunene så store? Hvorfor trådte hensynet til demokrati og nærhet i den grad i bakgrunnen, spør han i boka.

Han ser den danske politireformen og akademiseringen av utdannelsene som andre eksempler på elitenes triumf. Det handler om makt, eller med et mer moderne ord, om sosial dominans. Det er storbyenes høyere middelklasse og næringsliv som sammen med akademiske eksperter og medienes meningsdannere som setter sitt syn gjennom, uten å lytte til hverdagserfaringer fra praktikerne.

Den nye avstanden i samfunnet er ikke bare geografisk, men også sosial, mener han. De utdannete klasser danner nettverk og lever i sin egen boble.

En egen kommisjon forberedte den danske kommunereformen. Den besto av eksperter, embetsmenn fra departementene og toppfolk fra den kommunale verden. NHO-sjef John G. Bernander ønsker nå en slik norsk kommisjon. Han vil ikke overlate avgjørelsen om sammenslåinger til lokale folkeavstemninger.

Det gjenstår å se sammensetningen av en norsk strukturkommisjon. Også Norge har sin elite som sitter med definisjonsmakta og avfeier folkelige synspunkter. Dansk geografi er annerledes enn den norske. Men den sosiale utviklingen har sterke fellestrekk.

Vi risikerer at Lars Olsens beskrivelse en dag gjelder også her: «Kommunalreformen var i høy grad drevet av forestillingene i et bestemt sosialt miljø —av tankegangen i de økonomiske, politiske og administrative eliter. Drivkraften var dette sosiale lags ideer om ledelse, sentralisering og effektivitet. Disse forestillingene gikk forut for det bredt funderte lokale folkestyret vi ellers har tradisjon for».

Danmark har fått færre kommuner, men flere administratorer. Noen vil ha enda større danske kommuner. Management-tankegangen har ingen følsomhet for demokratisk underskudd. Men det er en merkelig forestilling at tjenester skulle bli bedre om de overlates til eksperter, og folkestyret kobles fra.