Hva skal man tro?

JOBBER TETT: Rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby har konkludert med diagnosen paranoid schizofreni i 12 av 17 saker hvor de har jobbet sammen som sakkyndige. FOTO: HÅKON MOSVOLD HANSEN, SCANPIX

Overvekt av Breiviks diagnose

HYPPIG BRUKT: Sakkyndig Torgeir Husbys avdeling setter diagnosen paranoid schizofreni to og en halv gang oftere enn snittet i den offentlige psykiatrien.

Av Johan Brox og Simen Tallaksen, Klassekampen 13.01.12

Inntil nyttår var Torgeir Husby avdelingsoverlege ved psykiatrisk avdeling Vinderen i det private Diakonhjemmet sykehus. Hans medsakkyndige Synne Sørheim jobbet i flere år på samme avdeling.

* De siste fem årene har avdelingen satt diagnosen paranoid schizofreni for 12,1 prosent av sine pasienter.

* Snittet for tilsvarende psykiatriske sykehus i Helse-Sør-Øst er 4,7 prosent, altså under halvparten.

* Paranoid schizofreni var i perioden den vanligste diagnosen ved Husbys avdeling.

Dette kommer fram i tall Klassekampen har innhentet fra Diakonhjemmet sykehus og Norsk Pasientregister. Tallene omtaler «ordinært avsluttede behandlinger», altså den siste diagnosen pasienten hadde da behandlingen var ferdig.

- En tilbøyelighet

Før jul skrev VG at Husby og Sørheim har konkludert med diagnosen paranoid schizofren i 12 av 17 saker hvor de har jobbet sammen som sakkyndige de siste tre årene.

- Det er noe påfallende når man vet at de sakkyndige i Breivik-saken har satt denne diagnosen i flertallet av saker der de tidligere har vært sakkyndige, sier førsteamanuensis Anne-Kari Torgalsbøen ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Hun har forsket på schizofreni, en sykdom hun beskriver som «veldig alvorlig med en relativt sjelden forekomst.»

- Dette er veldig interessante tall, og må være et eksempel på at man har en tilbøyelighet til å sette denne diagnosen, sier hun.

- Ulik kultur for diagnoser

Enkelte institusjoner har spesialisert seg på behandling av psykose, og skiller seg derfor ut med en høyere andel pasienter med diagnosen paranoid schizofreni.

Allmennpsykiatrisk avdeling på Dikemark, hvor 46 prosent av diagnosene er paranoid schizofreni, er klart spesialiserte. Ullevål akuttpsykiatriske har tall som likner på Vinderen, med 11 prosent andel pasienter med paranoid schizofreni. Til forskjell fra Vinderen er imidlertid denne avdelingen en rein akuttavdeling, hvor alvorlige diagnoser som paranoid schizofreni er ventet å være i overvekt.

Torgalsbøen mener man må lete etter andre forklaringer for å finne ut hvorfor Vinderen skiller seg ut i statistikken.

- Dersom denne diagnosen opptrer hyppigere innenfor et opptaksområde enn et annet, er det viktig at man undersøker hva dette skyldes, sier Torgalsbøen, som mener forklaringen kan ligge i hvordan diagnosen settes.

- Den mest nærliggende forklaringen kan være at det eksisterer en ulik praksis for hvordan de diagnostiske kriteriene følges. Alle skal følge disse, og det er en krevende ferdighet å finne ut om de rette kriteriene oppfylles. Men det kan utvikle seg en kultur der noen diagnoser settes oftere enn andre, og man kan heller ikke utelukke at ulikhetene skyldes et ulikt pasientgrunnlag.

Usikker rapportering

Avdelingsoverlege Benedicte Dahl Slaastad ved Vinderen psykiatriske avdeling avviser at deres praksis avviker fra andre avdelingers. Hun mener Vinderen best kan sammenliknes med avdeling for akuttpsykiatri Ullevål, og at det er urimelig å sammenlikne andelen med diagnosen paranoid schizofreni med andre avdelinger i Helse Sør-Øst.

«Vi er sikre på at vi ikke har en avvikende praksis i forhold til tilsvarende psykiatriske avdelinger. Vårt befolkningsgrunnlag er omtrent som for andre sektorer i Oslo. Vi tror det lille avviket mellom vår avdeling og Ullevål i hovedsak er et spørsmål om usikker rapportering», skriver hun i en e-post til Klassekampen.

Hun påpeker at de ikke har oversikt over hvordan andre avdelinger i Helse Sør-Øst organiseres, og at praksisen for rapportering har vært en nasjonal utfordring i mange år.

«Klassekampen velger å sammenlikne vår avdeling med avdelinger andre steder i Helse Sør-Øst med en annen og for oss mer ukjent organisering av virksomheten. Vi har ingen formening om hvorvidt det underdiagnostiseres andre steder», skriver hun videre.

- Skiller oss ikke ut

Overlege Dahl Slaastad påpeker at de ikke ser på andelen paranoid schizofrenidiagnoser som et problem.

«Det vi vet fra vår praksis er at vi gjennom mange år har hatt fokus på å behandle pasienter i kriser og pasienter med personlighetsforstyrrelser uten innleggelse gjennom et godt utbygd tilbud. At psykiatrisk avdeling Vinderen ender i Klassekampens utvalgte sammenlikning med en ørliten større andel med diagnosen paranoid schizofreni enn avdeling for akuttpsykiatri Ullevål, kan rett og slett skyldes at vi lykkes i dette arbeidet.»

Heller ikke Torgeir Husby vil la seg intervjue over telefon. Han mener, i likhet med Dahl Slaastad, at Vinderen ikke skiller seg nevneverdig ut fra andre.

«Jeg er av den oppfatning at vår avdeling, sett med gode holdbare tall, ikke skiller seg vesentlig fra andre sykehus og spesielt ikke fra andre Oslo-sykehus. Min diagnostiseringspraksis skiller seg heller ikke fra de fleste andre psykiatere i Oslo og jeg kjenner til dette godt gjennom 15 års samarbeid mellom institusjonene.»

Husby påpeker at det ikke er han alene som står for diagnostiseringen av pasienter på Vinderen.

«Jeg har de siste fem årene vært lite inne i diagnostisk praksis og arbeid på Vinderen ettersom jeg har hatt en administrativ stilling. Diagnostisk tenkning ivaretas for det meste av seksjonsoverleger og psykologspesialister med daglig virke i klinikken», skriver han.