Prosessen mot Sør-Trøndelag Teaterverksted

PROSESSEN MOT SØR-TRØNDELAG TEATERVERKSTED

-          sett fra daglig leders ståsted 22.08.11

Sør-Trøndelag Teaterverksted (STV) legges ned fra nyttår etter 19 års virke som serviceorgan i landets mest aktive amatørteaterfylke.

STV eies av Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Sør-Trøndelag Teaterverksteds venner og har 1,6 faste ansatte. En svært liten virksomhet med andre ord. Som daglig leder har nedleggingsprosessen vært svært krevende, frustrerende og deprimerende. Denne saken har vært min største arbeidsutfordring noensinne og gitt en bratt læring i hvordan politikere kan jobbe og hvordan byråkrater følger lydig opp.

Det startet med at de rødgrønne i sitt budsjettforslag 2010 for Trondheim kommune foreslo å kutte all støtte til STV og legge virksomheten inn under Trondheim symfoniorkester. Et uforståelig forslag selvsagt, men etter innspill bl.a fra undertegnede ble det heller ikke vedtatt. I stede fikk man et vedtak om å redusere støtten til 50.000 og at det samtidig skulle innledes drøfting/samtale med de to andre stifterne om framtidig organisering. Disse samtalene kom aldri i gang og Trondheim kommune har siden ikke fatta vedtak om STV før formannskapet 02.08.11 støtta seg på fylkeskommunens forslag om nedleggelse. Ingen saksbehandling, ingen konsekvensutredning, ingen dialog.

Fylkeskommunens prosess har vært annerledes. Etter en saksutredning hvor det ikke ble åpna opp for innspill verken fra undertegnede eller våre brukere, var det STVs egen styreleder som i kulturkomiteens møte i februar la fram dødsstøtet og STV ble vedtatt nedlagt. At det er min arbeidsgiver som gjør dette uten at deler av styret og de ansatte var orientert er mildt sagt oppsiktsvekkende. Men vedtaket ble fatta uten at fylkets 90 teaterlag fikk uttale seg og basert på en utredning som var mangelfull og preget av udokumentert synsing.

Med dette var løpet kjørt. Det er rødgrønt flertall både i fylke og kommune og til tross for mange protester fra amatørteatermiljøet, møter, nye saksframlegg og konstruktive forslag fra Høyre og den øvrige opposisjonen var politikerne ikke til å rikke. De fylkeskommunale byråkratene fulgte lydig opp, bl.a. ved å ikke invitere STVs ansatte til møter hvor amatørteatret i fylket skulle diskuteres.  

Hva har da vært problemet og hvorfor legges STV ned? Dersom du leter i fylkeskommunale og kommunale vedtak finner du ikke svar. Svaret må da finnes blant rødgrønne politikere som ikke har vært fornøyd med STV, men hvorfor skulle de ikke være det? . STV har oppfylt sin formålsparagraf, arrangert ca 100 kurs, registrert aktivitet, holdt flere seminarer, gitt instruksjonsbistand til ca 90 oppsetninger, vært redaksjon for den nettbaserte spelhandboka, drevet med revyhistorisk innsamlingsarbeid og hatt et utall møter med representanter fra teaterlag for å diskutere prosjekter og gitt gratis produksjonsveiledning. Alt dette er dokumentert gjennom flere rapporter.  STV har vært et lavterskeltilbud og utviklet nettbaserte tjenester alle har tilgang til. Er ikke dette god rødgrønn kulturpolitikk eller har de rødgrønne en annen agenda ?

 Problemet med STV har nok ikke vært vårt tilbud, problemet har vært at vi har bistått en stor bevegelse det er krevende å få oversikt over, umulig å kontrollere og vanskelig å ta den politiske æren for. Frivillighet kan dukke opp i mange former og teatergruppene som er medlem i en landsdekkende organisasjon er i mindretall. Amatørteatret har gått egne veier gjennom prosjektbasert aktivitet, gjennom å inngå stiftelser og andre samarbeidskonstellasjoner. I tillegg har flere bedrifter dannet egne revylag og bevegelsen preges av en rekke private initiativ. Sånt skaper problemer i hoder som ønsker orden, oversikt, kontingentsatser og en organisasjonsstruktur som er lett sammenlignbar med musikk – og idrettsbevegelsen. At flere suksessfylte amatørteatergrupper driftes med lav eller ingen kommunal støtte bidrar også til forvirring. Dette er en aktivitet som har oppstått på tross av og ikke på grunn av rødgrønn kulturpolitikk.   Det såkalte kulturløftet har amatørteatergruppene og STV sett ingenting til.

Hva som skjer videre er uvisst. I fylkeskommunens og kommunens siste vedtak om STV åpner begge opp for å gi støtte dersom amatørteaterbevegelsen selv tar ansvar for å danne en fylkesbasert teaterorganisasjon. Tvangsorganisering med andre ord. Ingen lovnader om støttebeløp er gitt og Venstre/Krf/Høyres forslag om å videreføre dagens støttebeløp til den nye organisasjonen ble ikke akseptert av de rødgrønne. Man står derfor på bar bakke

STVs venneforening har derfor innkalt alle teaterlag til møte torsdag 1 september hvor ny organisering er tema. Mitt ønske er at mange teaterlag møter og at vi får diskutert denne saken i all sin bredde. Mulighetene ligger fortsatt der, og mitt håp er at vi etter valget får kulturpolitikere som er i stand til å se teaterlivet som en helhet, se at amatørteaterbevegelsen samarbeider med profesjonelle aktører i flere fagfelt og dermed er med på å skape kulturarbeidsplasser, akseptere at mange spel produseres ut i fra private grundere/ildsjelers initiativ og forstå den kompleksiteten som ligger i en teaterforestilling. Først da kan amatørteaterfeltet håpe på økt støtte og anerkjennelse

Med hilsen

Egil Johansen