SIKKERHET: - Det vi behøver er en tro på at vi faktisk skritt for skritt kan realisere en bedre verden. Er det noe som har preget den norske reaksjonen på Breiviks handlinger, så er det nettopp det, mener Lars Fr. H. Svendsen. Foto: AFP, JONATHAN NACKSTRAND
Fryktens mange fjes
Av Ida Karine Gullvik - Klassekampen |
- Det er så utrolig barnslig. sier filosof Lars Fr. H. Svendsen når Klassekampen ringer.
- Dette er en redd liten gutt som går amok.
Svendsen skrev i 2007 boka «Frykt» som undersøker hvordan den kanskje mest basale menneskelige følelsen former samfunnet vårt, både positivt og negativt. Nå har han brukt de siste dagene på å lese gjennom terroristen Anders Behring Breiviks drøye 1500 sider lange manifest.
Ordet «frykt» har sirkulert på stadig høyere hastighet i norske og utenlandske medier den siste uken: vår frykt for Breivik, frykten på Utøya og i Regjeringskvartalet, høyrebloggerne som Breivik var inspirert av sin frykt for en nærstående muslimsk invasjon, frykten for hva som vil skje med samfunnet vårt nå. Lars Fr. H. Svendsen understreker at frykten først og fremst var selve formålet for Breiviks terroraksjon: å spre redsel og usikkerhet i befolkningen. Men den spiller også en rolle som motivasjonskraft for ham selv.
- Manifestet han har skrevet er hele tiden drevet av det han frykter og vil bort fra. Det gjelder særlig muslimer og kvinner, sier han.
- I tillegg kommer frykten for den store muslimske invasjonen. Og frykten for alle forræderne som bidrar til den. Og det er en frykt som er av en sånn art at reform ikke er mulig. Det eneste som er mulig er den store voldelige løsningen. Sånn sett er det veldig interessant å se hvordan han blir en blåkopi av det han frykter mest; den islamistiske terrorismen.
- I boka di skriver du at vår frykt sier mer om oss enn om det vi frykter. Hva sier Breiviks frykt om ham?
- På en måte så sier den det meste fordi identiteten hans så totalt defineres gjennom det han frykter.
Svendsen beskriver i boka «Frykt» hvordan vi i dag lever i et samfunn der frykten har blitt en slags konstant bakgrunnsstøy. Den er brillene vi ser verden igjennom, en konstant følelse av at verden er upålitelig. Svendsen vil være forsiktig med å trekke linjer mellom fryktkulturen og Breiviks handlinger, men han mener at frykten kan få særdeles negative resultater, nettopp når vi prøver å komme det vi er redde for i forkjøpet.
- Vi er jo vesener som er oss bevist at det finnes ondskap i verden, og vi forsøker på ulikt vis å komme det i forkjøpet og eliminere det. Og når vi gjør det, så har vi ofte forårsaket de virkelig katastrofene, sier Svendsen.
- Breivik selv omtaler jo det han gjør som selvforsvar - preemptive self defence.
I J.K. Rowlings Harry Potter-univers finnes det et vesen som manifesterer seg som det ofrene frykter mest, og som man bare kan overvinne ved å le av det. De siste dagene har spørsmålet om hvordan vi skal møte frykten blitt stadig mer presserende. Det er fristende og befriende, om enn upassende, å le høyt når Svendsen trekker fram noen utvalgte eksempler fra Breiviks monumentale budskap til ettertiden, og plukker dem fra hverandre. Men selv om latteren kan ta livet av monstre på Galtvort, så er det Svendsens eget svar på fryktproblematikken som har vunnet fram i Norge den siste uken: Optimisme og håp. I slutten av «Frykt» skriver Svendsen om en «humanistisk optimisme» som respons på en økende frykt. Han skriver: «I en offer- og fryktkultur blir framskrittstanken en umulighet. [ ...] Hvis man ikke opplever at man har et grep om tilværelsen og mangler tillit til at man kan gjøre verden bedre, blir framtiden lite forlokkende». Til Klassekampen sier han:
- Breivik skriver et sted at formålet med terroraksjonen må være å spre solidaritet i befolkningen. Det har vi sett nå, men på helt andre premisser enn Breiviks.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar