Snakk mer om kjønn
Reklamen framstiller mannen som enkel idiot uten at menn bryr seg om det. Det bekymrer Elling Aarflot, studieleder ved Norges Kreative Fagskole.
Mann liker å hamre. Mann skjønner ikke så veldig mye. Mann kommer fra steinalderen - urk.
Han er tomsete og enkel og lar seg litt trassig og motvillig drasses med i interiørbutikker med duse tekstilfarger.
Aller mest har han lyst til å bygge litt i garasjen sin. Eller se litt fotball, spise chips med gjengen eller noe.
En runde med zapping mellom de kommersielle tv-kanalene en onsdagskveld gir oss en serie med mer eller mindre like representasjoner av den norske mannen. Sjelden rommer vel disse reklamene et spesielt komplekst syn på hva det vil si å være mann, utover at han er opptatt av mat, sex og byggevarer.
- Hvorfor ser vi aldri annonser der far er helten og mor er dumrian?
Det spørsmålet stiller Elling Aarflot, studieleder ved reklamelinja ved Norges Kreative Fagskole, og legger til:
- Det forundrer meg at ikke flere menn protesterer på bildet som tegnes. Det virker som om menn syns det er helt greit å bli mobbet.
Tapermannen
I det siste har Klassekampen skrevet flere saker som belyser mannen som marginalisert og overkjørt i en stadig mer feminisert offentlighet.
Ifølge sosiolog Arild Brock er mannens interesser marginaliserte. Torsdag forrige uke uttalte han til Klassekampen at menn er livredde for å framstå som opptatt av egne interesser.
Men hvilket bilde av mannen produserer offentligheten? Og er dette et bilde som på sikt kan virke skadelig for mannsrollen?
Elling Aarflot tror mange reklamer ikke hadde vært å se på norske skjermer dersom rollene var blitt byttet om: å gjøre narr av kvinner og framstille kvinner som er mangler kontroll, virker tilsynelatende langt mer ubehagelig for forbrukerne.
- Kvinnene framstilles som ressurssterke og smarte, mens mannen framstår som en litt stakkarslig figur. Rollen han spiller er veldig ofte rett og slett dum.
- Hva forteller det om mannsrollen av i dag?
- Det forteller en historie om hva som er akseptabelt. Reklamen handler jo om å tilfredsstille forbrukeren, den skal ikke være støtende. Det kan virke som at det å gjøre narr av menn er tolererbart. Det ligger en slags samfunnsetikk i det.
Forbrukerne styres
Elling Aarflot tror ikke reklamens insisterende forenklende bilde av menn kan leve sitt eget liv uten å virke inn på kjønnsrollene i virkeligheten.
- Reklamen er absolutt med på å styre idealene våre. Og hvis vi til stadighet ser at menn er unnasluntrende, dumme, enkle vesen, så vil oppfatningen vår av a good time, som det er reklamens oppgave å skape, utvilsomt bli farget av det mannsbildet.
- Det er for eksempel interessant å se den voldsomme oppblomstringen av interesse for fotball og fotballpuber. Der kan menn liksom sitte og se på hjernedøde ting sammen og tilsynelatende dyrke hjernedøde aktiviteter, sier Aarflot.
Imidlertid mener han interessen for «hjernedøde aktiviteter» bare er en ramme for å håndtere et langt mer komplekst indre liv.
- Jeg tror man ville blitt overrasket om man hørte samtalene tilsynelatende drøvtyggende menn fører på puben. De sitter gjerne der og snakker om samlivsproblemene sine.
- Om følelser?
- Absolutt. Menn snakker om følelser. Se bare på Stein Torleif Bjellas store popularitet nå. Tekstene er sanger om følelsesliv og representerer menn akkurat så urimelige og harry som menn kan være, men med stor dybde.
På kvinnens premisser
Aarflot ser den gjentatte og atter gjentatte stereotypien av mannen som et symptom for et større samfunnsproblem.
- Mannsrollen er i det hele tatt veldig lite satt pris på, generelt. Jeg hadde min første opplevelse av nettopp det da jeg fikk mitt første barn. All kommunikasjon handlet om mor og barn. Mannen ble redusert til en bivåner. Jeg husker at jeg sleit med å føle farslykke, jeg hadde en følelse av at noen hadde kommet og tatt over livet mitt, tatt over dama mi. Men det skulle man i hvert fall ikke snakke om. Man skulle være glad, og man skulle være det på kvinnens premisser, sier han.
Erfaringen gjorde at Aarflot ble bevisst på at mannens stilling, særlig i posisjonen som forelder i privathjemmet, ofte står tilbake for kvinnens verdier og innflytelse.
- Menn har en mer aggressiv måte å være på, som det ikke alltid virker som det er plass til. Jeg snakket med en barneforsker fra Cambridge nylig, som har reist rundt i Norge for å kartlegge barns kreativitet. Noe av det hun hadde observert, var at barn vokser opp som følelsesmessig analfabete. De er ikke i stand til å skape ting med hendene sine. Og det tror jeg til en viss grad kan tilskrives mors veldig dominerende holdningsskapende posisjon i hjemmet.
- Menn tar større sjanser, de er mindre opptatt av sikkerhet. Barn vokser opp med et ekstremt fokus på trygghet.
En vag far i bakgrunnen må erstattes av en tydeligere farsfigur, også i reklamens representasjoner, mener Aarflot.
- Jeg står trygt plantet med begge beina i et bedd jeg slett ikke har lyst til å være i nå. Men jeg sier det likevel: det er en overvekt av feminine verdier i samfunnet vårt. Jeg tror vi menn må begynne å snakke mer om kjønn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar