Gordon har nok en gang oppdaget nydannelser. Verden er ufattelig rik!

VANNMELONMANNEN



TRANSEKARAOKE



???



AUNE SAND

Dagens leder i Klassekampen - 06.02.12

Bjørgulv Braanen

Talerør?

I dag stiller Anders Behring Breivik på ny opp til fengslingsmøte i Oslo tingrett. Lokalene kommer til å være stappfulle av medier som vil se og høre mannen som har preget norsk offentlighet og debatt siden 22. juli. I forrige uke ble det klart at Breivik selv ønsker å la seg intervjue av medier, og han har samtykket til at pressen kan ta bilder av ham i forbindelse med fengslingsmøtet. Dermed blusset debatten om medienes håndtering av saken opp på ny.

Mediedekningen er en stor belastning for mange av dem som fikk oppleve terroren på nært hold i sommer, og noen mener Breivik bør ties i hjel og at avisene ikke bør trykke bilder av ham. Likevel viste 22. juli at én manns handlinger kan påvirke samfunnet drastisk. Terrorhandlingene har preget hele det norske samfunnet de siste seks månedene, og enten vi vil det eller ei, må vi akseptere at Breivik har ranet til seg definisjonsmakt gjennom sine forferdelige handlinger.

«Alle skal mene noe om ABBs psykiske helse, men ingen vil at avisene publiserer info om hans tanker og liv», skrev advokaten Jon Wessel-Aas på Twitter søndag. Vi mener han her peker på et viktig poeng: Breiviks manifest ligger tilgjengelig på internett, vi har fått innsyn i hans tanker gjennom advokater og lekkede avhør, og all tilgjengelig informasjon om hans liv og oppvekst stammer fra andre- og tredjehånds kilder. Vi er helt enig i at sensasjonsverdi ikke bør styre redaksjonelle vurderinger, og det er nok av eksempler på at tabloid medielogikk overstyrer den journalistiske integriteten. Dette er likevel ikke argumenter for å holde Breivik utenfor når vi skal forstå hva som gikk galt 22. juli,

Mediene skal ikke være talerør for terroristens syke ideologi, men det er et stort behov for å forstå hva som førte til at Breivik valgte å melde seg ut av samfunnet 22. juli. Et eller annet sted bak det ubegripelige finnes det årsaker og forklaringer, og vi må leve med at han selv er én av kildene til en slik forklaring. En viktig oppgave for offentligheten er å forklare hvordan Breiviks handlinger var mulige, ikke å skape et bilde av uforståelig ondskap.

NILE CITY - Reservoir Dogs

UKENS ORDSPRÅK

"Der alle vil være store, vil ingen ro båten."






Norge

Stein Ørnhøi om dobbeltmoral og sikkerhetspolitikk

Av Stein Ørnhøi, Dagsavisen 02.02.12

Dobbeltmoral og sikkerhetspolitikk

Om en føler seg tvunget til å delta i fordømmelser og krig mot land og regimer som ingen liker, bør vi i alle fall la være å argumentere moralsk og ideologisk.

Det er en gammel og nedslitt morsomhet at noen tror at dobbeltmoral er dobbelt så effektiv som vanlig moral. Men det er nok ikke bare en morsomhet, dessverre. I internasjonal politikk er det åpenbart at politikere fra vår del av verden tror at det er slik. Vi drar stadig på dobbeltmoralske korstog for å skape fred, fryd, demokrati og menneskerettigheter.

Norge deltar i disse ekspedisjonene fordi USA ønsker det slik. Jeg skulle ønske vi lot være, stort sett. Men om en nå føler seg tvunget til å delta i fordømmelser og krig mot land og regimer som ingen liker, bør vi i alle fall la være å argumentere moralsk og ideologisk. Det vrimler av pinlige eksempler. Vi er ikke i Afghanistan for å bygge fred og demokrati. Eller for å «bygge et nytt Afghanistan» som Stoltenberg litt for pompøst ga som begrunnelse for å støtte regjeringen Bondeviks tilslutning til USAs krig i Afghanistan. Vi dro fordi USA ba oss om det. Det er ille at vi er der. Men det hadde vært litt mindre ille hvis vi hadde vært ærlige om hvorfor vi er der.

Taliban er ikke mine folk. Men vi kan trygt regne med at de er like kunnskapsrike og smarte som Vestens politikere, selv om de ser rare ut. Rarere enn Bush og Berlusconi blir de likevel aldri. Talibans ledere, og dermed folk i Afghanistan, vet at vi allierer oss med tvilsomme røverstater i vår krig i Afghanistan. De vet at vi avretter sivile uten lov og dom med førerløse fly. Det er stort sett bare vestlig opinion som ikke vet at de fleste av våre grunner for å angripe Taliban er like gode grunner for å angripe en rekke andre land i verden, land som er våre allierte. Dette er dobbeltmoral. Det forstår store deler av verdensopinionen. Du kan juge og snakke dobbelt for en gjennomsnittsvelger i Midtvesten. Men den opplyste verdensopinion ser hva som skjer. De ser hva som skjer, de som bor i Kabul, Calcutta, Teheran, Baku, Beijing og Caracas og alle andre steder hvor stadig flere millioner misliker Vestens dobbeltmoralske ekspedisjoner.

Hvis det er sosial elendighet vi vil til livs, får vi gå løs på India. Er det ytringsfrihet og rettssikkerhet som bekymrer oss, kan vi la Russland hvile noen måneder. Vi behøver ikke dra lenger enn til Italia. Og om vi av gode grunner vil stoppe utbredelsen av atomvåpen, bør vi kanskje begynne med Israel. Dess mer vi truer Iran på grunn av deres atomprogram, dess større oppslutning får det shiamuslimske presteskap i Teheran. Selv persiske barn vet at vi hvite i vest synes det er greit at Israel har atomvåpen, men altså ikke Iran. Alle gjennomskuer vår dobbeltmoralske argumentasjon. Verden rundt støtter vi USAs venner enten de undertrykker sosialt, religiøst eller politisk. Det er maktpolitikk som teller. Det er ille nok. Men at vi med vår bruk av vold og makt later som vi driver misjon for FNs menneskerettigheter, er ikke bare ubehagelig og umoralsk, men også skadelig.

Et lite land som Norge skal slåss med fredelige midler for en internasjonal rettsorden. FN i all sin ufullkommenhet er den organisasjon vi bør bygge på og stole på.

Norge står overfor enorme sikkerhetspolitiske utfordringer i årene som kommer. Vi skal holde orden i et av verdens mest utsatte områder – Nordområdene. Olje, gass og mineraler vil trekke til seg folk og land med sterke økonomiske interesser. I tillegg blir Nordøstpassasjen isfri slik at vi flere måneder i året vil få store deler av skipstrafikken mellom Asia og Europa langs norskekysten. Skal ikke dette ende i krig og kaos, må Norge være myndig til stede og støtte seg på det som finnes av internasjonal rettsorden. Vi svekker mulighetene for å opptre med autoritet hvis vi ikke kan støtte oss på internasjonal rett. Derfor er det mer enn viktig at vi alltid i det internasjonale samfunnet opptrer med ryddig konsekvens. Det er helt avgjørende at vi holder oss unna dobbeltmoralske korstog.

Det var trist og til skade for norsk sikkerhet at vi bidro til å tøye FN-mandatet under krigen i Libya. Russland og Kina, som for en gangs skyld ikke la ned veto, vil naturligvis ved neste korsvei, som nå med Syria, vite at vi ikke respekterer FN-resolusjoner når Nato blåser i trompeten. Slik det også skjedde og skjer i Afghanistan. Og i konflikten mellom Iran og Israel.

Det er bra at vår Kystvakt og vårt øvrige forsvar bidrar til ro ved sin tilstedeværelse i nord. Det er også bra at norske myndigheter er tydelige overfor eventyrere som tar seg til rette i og rundt Antarktis. Og det er verdenshistorisk enestående at vi løste konflikten om Gråsonen gjennom tålmodig diplomatisk arbeid. Og det er flott at vi gjør mye godt arbeid i FN. Alt dette er bra. Men vi må også være de siste som bidrar til å undergrave internasjonal rett ved å opptre dobbeltmoralsk. Et lite land som Norge kan aldri bygge sin sikkerhet bare på egen eller andres militærmakt.

NILE CITY

Dagens leder i Klassekampen

Bjørgulv Braanen, Klassekampen 02.02.12

Google

Arbeiderpartiet har kjøpt «vikarbyrådirektivet» og andre søkeord på Google. Slik kommer partiets versjon av saker høyt opp når folk søker, og det kan som kjent være effektivt, ettersom de færreste ser på mer enn de ti øverste treffene. Tidligere er det kjent at oljeselskapet BP har kjøpt søkekombinasjoner som «oil spill» (oljesøl) og «Gulf of Mexico», slik at mer BP-vennlige saker legger seg øverst, mens nyheter og kommentarer om oljesølet i Mexico-gulfen havner lenger ned. Det grunnleggende problemet er likevel ikke hvert enkelt selskap eller politisk parti som gjør dette, men selve systemet, der det som oppfattes som nøytrale redskaper for kunnskapsinnhenting, i realiteten er styrt og manipulert av politiske og kommersielle interesser.

Hele forretningsideen til søkemotorselskapene er at søkene skal kunne manipuleres for penger. Søkemotorer vil alltid måtte ha utvelgelseskriterier, men det spesielle her er at preferansene er til salgs. Brukerne vet ikke hvem som har betalt, hvor mye de har betalt, eller hvordan betalingen innvirker på resultatet. Google lagrer også alle søk på en server i USA på ubestemt tid, slik at annonsører kan bruker dataene til målrettet reklame og slik at myndighetene kan undersøke folks søkeprofil. Google kan også filtrere bort uønskede søkeord eller bilder. Søkene er heller ikke de samme fra person til person. VG viste nylig at Frp-eren Bård Hoksrud fikk opp helt andre treff enn SV-eren Heikki Holmås når de søkte på samme ord.

Den kommersielle manipuleringen av nettets søkemotorer er et grunnleggende samfunnsproblem. Mens folk sitter ved sine datamaskin, søkende etter kunnskap og fakta, er de i realiteten underlagt kapitalistisk manipulasjon. Når dominerende aktører, som Google, Facebook, Apple og Amazon kontrollerer samfunnets basale kommunikasjonsformer, har man langt på vei solgt de siste restene av demokratisk offentlighet til kapitalismen. Tida er inne for å diskutere om ikke det offentlige selv må tilby, eller pålegge selskapene å utvikle, umanipulerbare søkemotorer, der kriteriene og preferansene er åpne, kontrollerbare og mulige å fravelge.