Kan vi stole på de norske bankene?

TROR PÅ GULLKORT: Bankene spekulerer i at fellesskapet stiller opp med krisepakker dersom de går på en smell, og tar derfor større risiko, mener LOs sjefsøkonom Stein Reegård. (Foto: Anniken C. Mohr)

LO refser bankene

Av Emilie Ekeberg, Klassekampen 07.03.12

RISIKO: Utenlandsvirksomheten til Norges største bank truer stabiliteten i norsk økonomi, mener LOs sjefsøkonom.

- En for stor låneandel ute kan gi en uheldig sårbarhet som kan ramme norsk økonomi, sier LOs sjeføkonom Stein Reegård.

Han frykter at norsk økonomi kan bli skadelidende dersom den økonomiske krisa i Europa forverres og DNBs utlandsavhengighet blir for stor.

- Ja, det er klart den kan bli det, og det er risiko forbundet med dette. Det som var opphavet til krisa for norske banker under finanskrisa i 2008, var deres avhengighet av lån i utenlandsk valuta, og de måtte reddes av fellesskapet, sier han.

DNB har en omfattende utenlandsvirksomhet og er tilstede i land som Tyskland, Polen, England, USA, Brasil og til og med Hellas.

I Baltikum, som ble hardt rammet av finanskrisa i 2008, har banken 114 filialer og nesten en million kunder.

Forventer "gullkort"

Under forrige finanskrise stilte daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) opp med et «gullkort» til bankene til en verdi av 350 milliarder kroner.

- Har norske banker dratt nødvendige lærdommer siden sist?

- Det er en klar lærdom at norske banker bør være mindre eksponert ute. Dette er også understreket av det regjeringsnedsatte Finanskriseutvalget. Mitt inntrykk er ikke at finansnæringen er plaget av for mye selvinnsikt. De klager over nødvendige reguleringer med samme begrunnelse som før bankkrisa, sier Reegård.

Klassekampen har tidligere beskrevet hvordan DNB i sine prognoser for utviklinga i norsk økonomi i møte med krisa i Europa, legger til grunn at regjeringen skal stille opp med større krisepakker til bankene enn i 2008 og 2009 dersom det blir nødvendig.

- Kan dette bli en del av risikovurderingen til bankene, altså at man forutsetter at fellesskapet stiller opp?

- Ja, det er vel et problem alle er enige i. Finansinstitusjonene spekulerer i noen grad i at de betyr så mye for andre at fellesskapet må stille opp om de kommer i problemer, og da kan de bli mer risikovillige, sier Reegård.

Kan trenge kriselån

I forrige uke skrev Klassekampen at DNB har tatt opp svært billige kriselån til bare én prosents rente fra Den Europeiske Sentralbanken (ECB) via sin filial i Finland, og at norske finanspolitikere var bekymret for et norsk rentepress som følge av norske bankers tilgang på de billige lånene.

Reegård mener disse kriselånene kan være tiltrengt, også for DNB.

- At DNB benytter seg av ECB-lånene er vel naturlig når de først har en stor utenlandsvirksomhet, og en eksponering mot markeder preget av eurokrisa, mener han.