Dagens leder i Klassekampen

Bjørgulv Braanen, Klassekampen 28.02.12

Flykjøpet

Militæranalytikeren John Berg har skrevet en svært interessant bok med tittelen «Kampflyene som bomber forsvarsevnen» (Spartacus). Hans hovedpoeng er at det amerikanske kampflyet Lockheed Martin F-35 ble valgt uten en tilstrekkelig debatt om hva Norges forsvarsbehov egentlig er. Norske politikere har gang på gang understreket at Norge skal ha «det beste flyet», men Berg mener det avgjørende spørsmålet er «best til hva?». Alle kampfly, enten de heter Gripen eller Eurofighter, er svært kostbare, men med F-35 må Norge betale titalls milliarder kroner for supermaktskapasiteter Norge verken trenger eller vil være i stand til å utnytte i nasjonal sammenheng.

Det mest oppsiktsvekkende i boka er en redegjørelse fra Saab som viser at Gripen hadde klart alle norske krav under felles simuleringer i Sverige, men at den norske siden etterpå endret flyets spesifikasjoner og kjørte egne simuleringer der flyet kom til kort og endte som dyrest. Saab hevder at påstanden om at Gripen ikke tilfredsstiller Norges operative krav, og at det var essensielt dyrere, bygger på en ufullstendig eller feilaktig analyse. Saab påpeker at Norge har operert med ufullstendig eller ikke-eksisterende kapasitetsinformasjon, og også har endret kostnadsdata som Saab hadde levert. Svenskene er kategoriske på at Gripen tilfredsstilte alle norske operative krav slik de hadde fått dem framstilt.

Tidligere var forsvaret av Norge i overensstemmelse med USAs interesser og strategi. Etter den kalde krigen, hevder Berg, har imidlertid småstatens og supermaktens behov utviklet seg i forskjellige retninger. F-35 er utviklet for angrep mot bakkemål, for eksempel over Iran eller Nord-Korea, og ikke for å avskjære fremmede fly langs våre grenser. I stedet for et lett, enkelt og billig kampfly, har vi fått et tungt, uhyre komplisert og kostbart bakkeangrepsfly, som er utviklet for USAs globale supermaktsstrategi. Det skandaløse i saken er hvordan alle metoder er tatt i bruk for å underminere det ene alternativet, og i hvor liten grad veivalget har vært gjenstand for debatt i de politiske miljøene og i en større offentlighet.