Bollemus, kjønnslepper og tissefanter til glede og besvær.

Er tidlig informasjon alltid av det gode?

CATHRINE KRØGER
cathrine.kroeger@c2i.net

ANMELDELSE:

Vi lever i et schizofrent samfunn. Den seksuelle lavalder er seksten år. Samtidig gis det ut faktabøker for elleveåringer og oppover, med musebarberingsmoter og «ereksjoner de luxe».

Under overskriften «En skjult skatt» oppfordres det til å undersøke seg selv nedentil med et speil, som avsluttes med et «Gratulere, du har funnet klitoris!». Mens gutta lærer å lete seg frem til G-punktet gjennom anus.

Ikke at «Fjortis. Alt du lurer på» er en dårlig bok. Tvertom. Den er lettlest, saklig og innholdsrik, med opplysende og morsomme illustrasjoner. Her er kapitler om mensen, barbering og mobbing. Om foreldre og forelskelse, om sexpress og hva du kan gjøre om du er deppa. Hjerneforskeren forklarer den biologiske årsaken til puberteten. Legen og gynekologen gir råd om hvordan behandle kviser, og at ulik størrelse på både pupper og kjønn er aldeles normalt.

Kysseråd og homofili

Her er kysseråd (legg hodet litt til høyre) og lange bolker med ulike ord for eksempel for guttetiss; «darrisen, deiseren, ildslangen.» Imponerende åpenhjertig ungdom svarer på intime og ikke fullt så intime spørsmål. Og i kapitelet om homofili er det et tøft intervju med Else Kåss Furuseth som har funnet seg en jentekjæreste - uten at det er en big deal. Boka er ment for elleve,- til femtenåringer. Motivet er informasjon og normalisering. Det spørs likevel om visse normaliseringsråd kan virke mot sin hensikt.

Du skal ikke være veldig paranoid for å bli mer bekymret enn beroliget av å lese at «Veldig mange jenter har bollemus, og en bollete mus er mange gutters favoritt. Vær stolt av musa di - bollete eller ei.» Eller bare av overskriften «Kjønnslepper til glede og bekymring.»

Begrepene tenåring og puberteten har nå blitt oppgitte foreldres forklaring (eller unnskyldning) på podenes umulige oppførsel nærmest fra de er ferdig med trassalderen til de er langt oppi tjueårene. Det går an å spørre om tilstanden like mye er et skapt samtidsfenomen som et biologisk fenomen, da hjerneforskeren fastslår - til trøst for en lysere fremtid: «Du får det aldri vanskeligere enn du har det i puberteten!»