Gordon elsker Soft City
Pushwagner, kunstnernavn for Terje Brofos (født: 2. mai 1940 i Oslo). Pushwagner er en av Norges viktigste samtidskunstnere og har den senere tid oppnådd internasjonal annerkjennelse. Den 11. juni 2008 kom tegneserieromanen Soft City ut på No Comprendo Press. Soft City ble påbegynt i 1969 sammen med Axel Jensen og avsluttet i 1975/76 da Pushwagner bodde i London. Kofferten med originalene forsvant og var borte i mer enn tjue år før den dukket opp igjen i Oslo i 2002. Originaltegninger fra Soft City ble også stilt ut på den femte biennalen i Berlin og biennalen i Sydney 2008. Soft City regnes som et av Pushwagners hovedverk.
Soft City
Pushwagners byportrett er en metafor for overgrepene som begås mot menneskenes livsgrunnlag, mener Petter Mejlænder.
ONSDAG 25. MAI, 2011
SVAIENDE: Menneskene i Soft City er på slavekontrakt, og utfører oppdrag de ikke vet så mye om. Og selv om fyrverkeriet av primærfarger gjør bildene attraktive og dekorative, fjerner ikke det noe av den farlige, ubehagelige og skremmende undertonen i Pushwagners kunst, mener Petter Mejlænder. Foto: Scanpix |
- Byen er åstedet for maktutfoldelse og maktmisbruk. Her forføres menneskene til å bli reine konsumenter. De blir produksjonsarbeidere som verken vet sitt eget beste eller hva de holder på med. Det sier Norges fremste Pushwagner-kjenner, Petter Mejlænder (...)
Servile mennesker
Siden «Soft City» kom ut som tegneserieroman i 2008, har den solgt i mer enn 12.000 eksemplarer og blitt trykket i fire opplag. Mejlænder, som også er Pushwagners biograf, sier at han regner kunstnerens byportrett som en metafor for overgrepene som begås mot menneskene og vårt livsgrunnlag.
- Hva legger du i det?
- Han beskriver menneskene som lydige, servile og ikke selvstendig tenkende individer, som gjør det de blir pålagt å gjøre, og er fornøyd med det de til en hver tid får servert. Dette er en lignelse over vår tids miljøkrise, hvor vi blir fortalt at utviklingen skaper gode forhold for menneskene, mens den egentlig utsletter grunnlaget for alt liv.
40 års arbeid
Selv om tegneserieromanen «Soft City» kom ut i 2008, startet arbeidet med den nærmere 40 år tidligere. Mejlænder (...) forteller at Pushwagner på 1960-tallet ble sett på en som ekstrem begavelse, og at han i kunstkretser ble regnet som en kommende stjerne.
- Likevel fant han aldri sitt eget språk og sin egen uttrykksform. Det var først da han møtte forfatteren Axel Jensen, som var i en liknende utvikling, at det løsnet for dem begge. De møtte hverandre, og det sa pang. Blant de mange utkastene til tegneserier de to klekket ut i forsøk på å beskrive den nye tenkningens gjennombrudd, finner vi «Soft City».
Trofast mot tema
Siden da har Pushwagner vært trofast mot sitt tema, og her ligger mye av kjernen til hans suksess, mener Mejlænder.
- Han hopper ikke fra det ene populistiske temaet til det andre. Han har opplevd verden på flere nivåer, og bearbeidet den opplevelsen i 40-50 år (...) Han smelter sammen vår personlige, psykologiske virkelighet med en samfunnsmessig harselas som er mer filosofisk enn politisk.
- Gjør det ham lettere tilgjengelig?
- Ja. Pushwagner befinner seg ikke i en politisk kampsone, men i en eksistensiell angst over å være menneske i vår tid - det samme som vår sivilisasjon har blitt en mester i å hjelpe oss til å flykte fra. Dessuten bruker han sin egen retorikk, og er ikke preget av akademia eller det politiske miljøet.
Forenkling
Tilblivelsen av «Soft City» springer ut av 1960-tallets mer allmenne opprør og kritikk av etterkrigstidas overflatekultur, forteller Mejlænder.
- I pur begeistring over å overleve krigen, kaster menneskene seg over et reint forbruksparadis, og glemmer at vi også er mennesker med et rikt indre liv. Den litt tegneserieaktige forenklingen er lett å avvise fordi den er overfladisk og banal, men jeg mener at det nettopp er det grepet som gjør at han treffer, at folk kjenner seg igjen.
Da ser vi også de dypere mekanismene som styrer oss, mener Mejlænder.
- En ting er å være tilfreds med bil, båt, hytte, leilighet og TV med 30 kanaler - en helt annen ting er å forstå hva dette innebærer reint historisk. Det gjør ikke menneskene i Soft City. De er på slavekontrakt, og utfører oppdrag de ikke vet så mye om, sier han.
- (...) den farlige, ubehagelige og skremmende undertonen er hele tida med, sier Petter Mejlænder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar