Mangfold i kunst og kultur?

torsdag, den 30. juni 2011

- Teatret skal drive med kunst, ikke være et politisk virkemiddel.

Teatersjef Kristian Seltun ved Trøndelag Teater er provosert over det han opplever som forsøk på å redusere teatrene til et politisk virkemiddel for kulturminister Anikken Huitfeldts målgruppeorienterte politikk rettet mot innvandrere.

Av Chris Erichsen 

I en kronikk i Adresseavisen i dag går Kristian Seltun ut mot det han opplever som forsøk på politisk overstyring av teatrene. Utgangspunktet er rapporten Mangfold i kunst og kultur - Syv punkts strategi mot 2020 som nylig ble lagt fram av et regjeringsoppnevnt utvalg. 

Ett av hovedpunktene som utvalget går inn for formuleres slik: "Gruppens målsetting er at i 2020 «skal kunstnerisk og kulturelt mangfold være en integrert og synlig del av strategi, programarbeid, personalpolitikk og publikumsarbeid i all kunst- og kulturvirksomhet som får offentlig støtte». 

I rapporten fremmes det flere gode forslag til tiltak, konstaterer Seltun. "Blant disse er økt satsing på forskning og utdanning, styrking av estetiske fag i skolen, en gjennomgang av Den kulturelle skolesekken, forsøksprogram for pionérviksomhet og, ikke minst, en gjennomgang av kunst- og utenrikspolitiske virkemidler for å fremme internasjonalisering. Dette er tilretteleggende tiltak som det er lett å støtte opp om", mener han.

Styringsdialog

Mer problematisk blir det når man kommer til styringsdialogen mellom Kulturdepartementet og institusjonene, skriver Seltun. "Dersom kulturministeren velger å følge rådene, blir kulturelt mangfold en overstyrende føring, noe som igjen kan føre til nedprioritering av andre satsinger". 

"Forslagene går langt i retning av å ville styre den kunstneriske utviklingen gjennom politiske vedtak som pålegger institusjonene å drive en målgruppeorientert planlegging," skriver Seltun, som konstaterer at Oslo er i en særstilling når det gjelder innvandrertetthet. 

I resten av landet er situasjonen helt annerledes: "De kulturelle forskjellene i Trondheim handler snarere om enkeltindivider med ulike kulturelle preferanser, enn om lett identifiserbare grupper. Jeg har vanskelig for å se hvordan en målgruppeorientert politikk rettet mot innvandrere skal unngå å virke stigmatiserende og konstruere stereotypier", mener Seltun som reagerer på det han mener er en inkonsekvens i regjeringens politikk.

Politiske virkemidler

"Regjeringen vil gjøre kunstinstitusjonene til politiske virkemidler som skal bidra til å løse statens inkluderingsutfordringer og fremme kulturelt mangfold, men fører samtidig en asyl- og innvandringspolitikk der selv FNs barnekonvensjon blir satt til side for å begrense innvandringen", skriver Kristian Seltun og konkluderer med at "Teatret må få drive med kunst og ikke reduseres til et politisk virkemiddel underlagt eksterne oppdrag og detaljerte politiske føringer".