Skoletester får stryk
Testmarked: PISA-testene anses som forretningshemmeligheter, og forskere får ikke tilgang til dem. Kritikere mener PISA ikke måler kunnskap.
ONSDAG 29. JUNI, 2011
KRITIKK: PISA-undersøkelsen som ble lagt fram tirsdag har blitt kritisert av forskere.
|
I går ble resultatene av en ny PISA-undersøkelse av norske elevers skoleferdigheter lagt fram foran et samlet norsk pressekorps. Undersøkelsen viste blant annet at norske elever gjør det dårligere enn flere naboland innen digital lesing.
PISA-testene får imidlertid kritikk på en rekke punkter:
1. Testene er ikke offentlig tilgjengelige, noe som hindrer vitenskapelig debatt.
2. PISA skaper et marked av private skoletest-selskaper, og fungerer som brekkstang for mer testing i skolen.
3. Det sås tvil om hvorvidt PISA-testene virkelig måler elevenes kunnskaper.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbeth Rugtvedt (SV), var på dagens framlegging derimot klar på at PISA-testene har en høy stjerne i regjeringen.
- Vi er med på alt som er av tester fra PISA. Disse favner bredt, og dytter oss framover mot bedre resultater, sier hun.
Tester på anbud
PISA-undersøkelsene utføres i regi av OECD, av en styringsgruppe med representanter for alle OECD-landene. Utviklingen og gjennomføringen av testene settes ut på anbud.
PISA-undersøkelsene gjennomføres hvert tredje år, og de som driver PISA-testene i dag, og fram til og med 2012, er det nederlandske selskapet CITO og australske ACER. Begge lever av å utvikle, gjennomføre og selge skoletester. CITO ble opprettet av den nederlandske staten i 1968, men ble fullprivatisert i 1999. Selskapet har i dag avdelinger i Tyskland, Tyrkia og USA, i tillegg til Nederland. ACER har avdelinger i Dubai og India, i tillegg til Australia.
Det pågår nå en anbudsrunde som skal bestemme hvilke selskaper som skal gjennomføre PISA 2015-undersøkelsen.
«Business» eller vitenskap
- Problemet med PISA er at man prøver å innfri vitenskapelige idealer, som man ikke klarer å innfri. Undersøkelsen er ikke transparent, og spørsmålene som elevene skal svare på er ikke offentlige. Kun 10 prosent av testene offentliggjøres - resten er ansett som en forretningshemmelighet, sier professor i pedagogikk ved Universitetet i Agder Gjert Langfeldt.
- Det betyr at man ikke kan få en åpen vitenskapelig diskusjon om hvorvidt spørsmålene måler det de skal, og om de er like vanskelige på ett språk som et annet. Selve det fenomenet som PISA skal måle - det er knyttet til hva slags erfaringer man har med tester. Elever som er vant til å ta tester, de gjør det bedre. De vet at man må svare på alle spørsmål i en flersvarstest selv om man ikke vet svaret, for da øker sannsynligheten for å få svaret riktig, sier han.
Norges representant i PISA-styret, avdelingsleder i Utdanningsdirektoratet Anne-Berit Kavli, avviser kritikken:
- Det offentliggjøres eksempler på oppgaver, men en del er ikke offentlige. Det skyldes at testene er designet for å måle endringer over tid - og siden de må brukes flere ganger kan de ikke offentliggjøres. Det er det som er poenget med at de er hemmelige.
Hun forteller at PISA-styret velger «det økonomisk mest fordelaktige tilbudet» når PISA-testene settes ut på anbud:
- Kriteriene går på kompetanse, gjennomførbarhet og relevans, men også økonomi. Da skal vi velge det samlet sett beste tilbudet, sier hun.
Stefan Hopmann, professor i historisk og komparativ pedagogikk fra Universitetet i Wien, og forfatter av boka «PISA according to PISA» mener at PISA er politisk styrt:
- Det avgjørende problemet er at alle, forskningsinstitutter eller selskaper, som vinner anbudet gir avkall på retten til forskningen. Du får ikke lov å offentliggjøre noe som ikke er godtatt av PISA-styret. Det betyr at du gir avkall på muligheten for å oppfylle krav til vitenskapelighet. Det er politisk styrt, og styrt av oppdragsgiveren, hvilke resultater som skal presenteres og hvordan, sier han.
Brekkstang
Også Solveig Gulling, lærer ved Holmlia Skole i Oslo, som har skrevet mastergrad om testing i skolen, retter kritikk mot PISA:
- Jeg så at Pisa-resultatene har blitt brukt som brekkstang for å innføre testsystemer nasjonalt. Det har ført til en oppblomstring av testkulturen i alle land, og her kan ulike private testselskaper komme inn. I USA er dette en kjempestor industri, sier hun.
Gulling forteller at hun heller ikke fikk tilgang til oppgavene elevene får, i forbindelse med sin forskning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar