Hvordan «fremstå som trøndersk»
Torvet i Trondheim må «fremstå som trøndersk», krever byens rikinger. Hva betyr det?
Publisert: 20.07.2011 kl. 10:45
Endret: 20.07.2011 kl. 11:22
Endret: 20.07.2011 kl. 11:22
«Nå blir det endelig nytt torg», skrev Adresseavisen før helgen. Det var da en strålende nyhet, tenkte nok mange lesere. Andre mottok meldingen med trøndersk skepsis: «Jeg tror det ikke før jeg ser det.»
Helt siden Venstre-politikeren Monica Rolfsen for ti år siden foreslo å gjøre Torvet bilfritt, har det vært snakk om å ruste opp med den store steinørkenen som er så å si folketom de fleste av årets dager. Fire år senere la den finske arkitekten Leena Mrjamaa fram et utmerket forslag til hvordan Torvet kan bli. Politikerne jublet og vedtok det.
Fortsatt har nesten ingenting skjedd. Byutviklingsdirektør Einar Aassved Hansen sa i fjor at arbeidet skulle komme i gang i år. Nå er planen at arbeidet skal starte neste høst.
Rikfolk bidrar
Selv ble jeg sittende og tenke på noe helt annet enn sommel og handlingslammelse. Det nye torget skal «fremstå som trøndersk», står det i listen med ønsker og krav som de private investorene har lagt fram.
Ivar Koteng, Odd Reitan og flere andre pengefolk bidrar med femti millioner kroner til ombyggingen, og det er rimelig at de får et ord med i laget. De vil ha et torg som blant annet blir enklere å bruke til arrangementer, som tilbyr mer servering og som oppfattes som et kvalitetstorg. Selvfølgelig vil de ha økt omsetning i butikkene, og det er greit så lenge det bidrar til trivsel og folkeliv. Men hva mener de med at Torvet skal «fremstå som trøndersk»?
Er det ikke nok at Torvet ligger i trøndernes hovedstad og at byens grunnlegger troner 18 meter over bakkeplan?
Tryggvason-statuen ble riktignok laget av billedhuggeren Wilhelm Rasmussen. Han var østlending og ble ihuga nazist allerede tidlig på 30-tallet.
Hva er trøndersk?
Torvet er et resultat av den luxemburgske adelsmannen Johan Caspar de Cicgnon og hans byplan, som var inspirert av kontinentale storbyer. Men Torvet er trøndersk nok, i kraft av sin plassering.
Mener Koteng, Reitan og co. at soluret bør erstattes med ei selburose? Bør Olav Tryggvason iføres bart og skinnvest? Skal det bare serveres innherredssodd og ingefærøl på Torvets serveringssteder?
Ivar Koteng sa allerede i fjor at han ikke liker det grå granittgulvet som er planlagt. Han vil ha «noe mer trøndersk», uten at han forklarte hva det i så fall skulle være. Kobbermalm fra Røros? Skifer fra Oppdal?
Men da glemmer vi jo den trønderske kystkulturen, de nordtrønderske jordbrukstradisjonene og hele Olavsarven. Kanskje Torvet bør dekoreres med sverd, slik at vi kan minnes den kraftfulle måten landet ble kristnet på? Eller pc-skjermer. For Trondheim er først og fremst teknologihovedstaden.
Bart og Rema
Jeg tror vi kan glemme å henge bart på Olav Tryggvason. Den dagen det blir gjennomført en høyst påkrevet bartetelling i Trondheim og andre norske byer, vil vi nok en gang for alle få avkreftet myten om at Trondheim er bartebyen. Hvilke kjente trøndere har bart i dag? Finnes det i det hele tatt noe som er typisk trøndersk i 2011? Finnes det noe typisk norsk, bortsett fra en ekstrem materiell velstand og et hav fullt av oljepenger?
Ved nærmere ettertanke kan det godt hende Koteng, Reitan og co. har en klar oppfatning av hvordan Torvet skal «fremstå som trøndersk». De har bare ikke villet si det høyt. Jeg tror de ser for seg et torg med Rema, Narvesen og 7-Eleven på hvert sitt hjørne. «Rema, Narvesen og 7-Eleven» er et godt svar på det vanskelige spørsmålet om hva som er typisk trøndersk i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar