Blå, blå vind

Advarer mot gjeldsboom: De rødgrønne frykter en ny gjeldsbølge i Kommune-Norge hvis Høyre og Erna Solberg gjenerobrer makta om to år, med alvorlige konsekvenser for skoler, sykehjem og barnehager. Her hopper Solberg «Paradis» sammen med barna på Ila Skole i Oslo. Foto: Linn Cathrin Olsen, Scanpix

Frykter ny blå gjeldsbølge

ADVARER: Siden 2005 har de rødgrønne reddet en sjettedel av landets kommuner fra gjeldskrise. Nå frykter Sp ny gjeldsboom i Kommune-Norge hvis Høyre vinner valget om to år.

Av Mímir Kristjánsson og Line Madsen Simenstad

klassekampen@klassekampen.no

- Jeg tror ikke du finner en eneste Høyre-ordfører som med hånden på hjertet ønsker seg tilbake til tiden da Erna Solberg var kommunalminister, sier Sp-nestleder Trygve Slagsvold Vedum.

Under Høyre-leder Erna Solbergs tid i kommunaldepartementet havnet stadig flere kommuner og fylkeskommuner i økonomisk uføre.

På det meste var mer enn en fjerdedel av norske kommuner på Robek-lista. Disse kommunene er såpass dårlig stilt økonomisk at de blir satt under statlig administrasjon.

Under den rødgrønne regjeringen har imidlertid antall kommuner i økonomisk uføre blitt mer enn halvert, fra 118 til 52.

Nå frykter Trygve Slagsvold Vedum at Kommune-Norge vil havne i bakleksa igjen dersom Høyre og Fremskrittspartiet inntar regjeringskontorene om to år.
- Den store frykten er at det skal bli enda verre nå som KrF og Venstre ikke lenger spiller en like dominerende rolle på borgerlig side, sier han.

Økte overføringer


En vesentlig del av årsaken til at stadig færre kommuner havner på Robek-lista, er økte bevilgninger til kommunene under de rødgrønne.

I 2010 var de samlede overføringene til kommuner og fylkeskommuner på nærmere 144 milliarder kroner. Det er nesten dobbelt så mye som i bunnåret 2003.

- Det er kommet 46.000 nye årsverk i kommunal sektor under denne regjeringen. Størstedelen er kommet innen pleie og omsorg, barnehager og i grunnskolen. Det sier alt om hvilken suksesshistorie vår kommuneløft har vært, sier Vedum.

Men Sp-nestlederen innrømmer at det gjenstår mye før kommuneøkonomien er blitt god nok.
- Behovet er nærmest umettelig. Vi ser jo at kommunene bruker opp overføringene sine også nå, sier han.

I stedet for økte overføringer frykter Vedum at det kan bli fire magre år for Kommune-Norge dersom de rødgrønne må overfalte makten til Høyre og Frp i 2013.

- Det er bare å se på historien. En direkte konsekvens av å love store skatteletter, er at man må hente pengene fra et sted. Da ligger kommunene lagelig til for hogg, sier han.

Høyre skjuler sin politikk



Også Aps parlamentariske leder, Martin Kolberg, frykter dårlige tider for Kommune-Norge under en blåblå regjering.

- Da den borgerlige regjeringen kom til makten, ble det kuttet i de statlige overføringene til kommunene. I disse årene, da Erna Solberg satt som kommunalminister, var overføringene på sitt laveste i forrige tiår, sier han.



Han advarer mot å tro at det blir nye takter dersom Høyre gjeninntar kommunaldepartementet.

- Jeg vil gjerne minne om kommunenes rolle under den forrige regjeringen. Da så vi en massiv underfinansiering av velferdsordningene i kommunene. Dette er noe de kan skjule fordi de ikke har vært ved makten på seks år, sier han.

Merker ikke forskjellene


Høyres ordførere deler ikke den rødgrønne bekymringen for dårligere kommuneøkonomi med borgerlig regjering.

- Vi merker ikke den store forskjellen mellom Bondevik 2 og de rødgrønne, sier ordfører i Eigersund, Terje Jørgensen.

Eigersund i Rogaland er en av kommunene som har kommet seg av Robek-lista under den rødgrønne regjeringen. Jørgensen vil likevel ikke gi honnør til de rødgrønne, og sier at de økte overføringene fra regjeringen også har kommet med flere oppgaver.

- Forskjellen var at Erna Solberg varslet at hun skulle kutte, så det var konsekvens mellom ord og handling. Nå får vi mer penger, men også mange flere oppgaver, slik at forventningene ikke samsvarer med hva vi har ressurser til, sier han.

Jørgensens kollega i Røyken, Rune Kjølstad, har heller ikke merket at hverdagen er blitt romsligere under de rødgrønne, til tross for at kommunen har kommet seg vekk fra Robek-lista.
- Våre økonomiske problemer var ikke knyttet til overføringene fra staten, men til store tap for verdipapirer på børsen. Jeg opplever ikke at vi har mer å rutte med nå enn vi hadde under Ernas tid i departementet, sier han.

- Tror du situasjonen vil bli romsligere dersom Høyre kommer tilbake i regjeringskontorene?
- Nei, skal jeg være helt ærlig, så har jeg ikke store forhåpninger til det. Her er det stor avstand mellom partiet lokalt og partiet sentralt, sier han.

TIRSDAG 19. JULI, 2011

Om ROBEK på Wikipedia:

ROBEK - Register om betinga godkjenning og kontroll - er eit register over kommunar og fylkeskommunar som må ha godkjenning frå Kommunal- og regionaldepartementet for å kunne ta opp lån eller inngå langsiktige leigeavtalar. Registeret er oppretta i medhald av kommunelova.

Registeret omfattar kommunar og fylkeskommunar med økonomisk ubalanse^[1]. Før dei nye reglane i kommunelova trådte i kraft i 2001, måtte alle kommunar og fylkeskommunar ha slik godkjenning frå departementet.

Ei meldepliktig avtale som omfattar ein kommune på ROBEK-lista, men som ikkje er meldt inn til departementet og dermed ikkje blitt ført inn i registeret, kan ikkje gjerast gjeldande overfor godtruande kontraktsmotpart.