Gordon frykter amerikanske tilstander i Norge.

Enkelt, billig 

og høyrevridd

Høyresiden har fått stort gjennomslag for "dokumentariske" innslag på amerikansk TV.

Levert fiks ferdig for en rimelig penge - eller helt gratis.

AAv PER KRISTIAN HAUGEN. Aftenposten 

- Konklusjonen er klar når de begynner å lage filmen, sier professor Ole O. Moen om den politiske dokumentaren i USA. Genren er vanskelig å avgrense. Men utgangspunktet er et faktabasert forhold som blir rekonstruert fra en personlig synsvinkel - ofte svært personlig.

Konservative tankesmier.

Mange nordmenn tenker automatisk på filmskaperen Michael Moore som et eksempel på en hardtslående samfunnsrefser. Han står i en venstreorientert tradisjon som går tilbake til motstanden mot Vietnamkrigen på 1960- og 1970-tallet. Men det mest typiske i de senere år er fremveksten av en annen, høyreorientert tradisjon, påpeker Moen, som underviser i Nord-Amerika-kunnskap ved Universitetet i Oslo. De konservative tankesmiene har målbevisst styrket sin posisjon de siste 15- 20 årene. Dette er politiske utredningsinstitutter som har store ressurser og preger debatten med sine rapporter. Samtidig er de blitt stadig flinkere til å lage produksjoner beregnet på flere medier. Tekst og bilder leveres i ferdige "pakker" klare til å brukes. - Slikt subjektivt materiale går ofte ut rått, iblant også  på de tradisjonelle TV-nettverkene, sier Moen.

Lettere enn før.

Ifølge Odd Isungset, redaksjonssjef i TV 2, er personlig politisk dokumentar av typen "Naive Norge" en trend både i USA og Europa. Moen peker på at den nye digitale teknologien gjør det mer lettvint å produsere film. Weben bidrar til å demokratisere prosessen for å sette saker på samfunnets dagsorden.- Skyggesiden er at du får polemikk på et ganske vulgært plan, sier Moen. Weben har vært med på å flytte skranker. Eksempelvis er det lett å skape billige effekter med kryssklipping. - Det er likhetstrekk mellom dagens fremstilling av "den typiske muslimen" og den stereotype skildringen av jøder på 1920- og 1930-tallet, selv om samfunnet er forskjellig, sier Cora Alexa Døving, seniorforsker ved Senteret for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Både muslimen og jøden knyttes til et verdisystem som truer det etablerte og trygge. Døving mener at forestillingene om "den kollektive muslimen" endret seg etter terrorangrepene 11. september 2001. Før så man den muslimske innvandreren som en av de svake i samfunnet. For noen var han et offer man måtte beskytte, for andre en snylter som burde sendes hjem. Men i begge tilfeller hørte han til langt nede på rangstigen.I dag betraktes muslimer som en sterk gruppe med støtte i et internasjonalt nettverk. Muslimene mistenkes for å ville ta makten i samfunnet. Lignende teorier fantes om jødene i mellomkrigstiden, sier Døving.