Kronikk, onsdag 13. juli 2011
Frivillig teaterarbeid – ressurs, eller politisk klamp om foten?
Noen tanker omkring nedleggelsen av Sør Trøndelag Teaterverksted.
Publisert: 14.07.2011 kl. 11:49
Endret: 14.07.2011 kl. 11:52
Endret: 14.07.2011 kl. 11:52
Sist lørdag ble den 20. revyfestivalen på Høylandet avsluttet, med brask og bram. Tusener av revyentusiaster har hatt minneverdige dager og massive latterkuler. Atten tusen dugnadstimer er brukt på å hale arrangementet i havn, 900 mennesker har jobbet gratis. Tallene finnes i Adresseavisens oppslag 8. juli, om årets revyfestival.
Samtidig som revyfestivalen pakker sammen teltet, avvikles en organisasjon i Sør-Trøndelag som har bistått mange sørtrønderske revyentusiaster på sin vei til Høylandet. Sør-Trøndelag Teaterverksted- eller STV- avsluttes, pengestøtten vil nå opphøre. Mens revyvinnerne har danset gledesdans på Høylandet, ryddes skrivebordet på STVs kontorer. Organisasjonsformen stiftelse er tung å håndtere for politikere, som har lyst til å stenge pengekranene og åpne dem igjen litt mer som det passer deres prioriteringer.
En ny organisasjon som skal fylle tomrommet STV etterlater er i støpeskjeen. Men denne nye amatørteaterorganisasjonen er ikke sikret noen form for økonomisk støtte i framtida. Det er fylkeskommunal velvilje som avgjør om denne nye organisasjonen har ei framtid.
Sør-Trøndelag Teaterverksted har, i løpet av en periode på 18,5 år, holdt 96 kurs for 923 deltakere og med 44 ulike kursholdere. De har holdt 15 teaterfaglige seminarer med 448 deltakere. De har gitt scenisk bistand til 95 produksjoner. De har produsert 20 forestillinger og leid ut kostymer til 3270 ulike personer/lag. STV har registrert amatørteateraktiviteten i fylket siden 1993.
Men verdien i amatørteatermangfold er vanskelig å forklare for politikere. For som alltid er politikere mest interessert i at alle ting skal lønne seg og gi pluss i regnskapet. Prosessen omkring STV har vist at i denne saken har SV- politikere og høyrepolitikere på sett og vis byttet plass i debatten. I sin uttalelse mot nedleggelsen av STV, sier Høyres Torhild Aarbergsbotten;
«Sør-Trøndelag Teaterverksted har eksistert lengre enn de fleste nettverkene på kulturfeltet, og er på mange måter et eksempel til etterfølgelse for andre.(¿) det er viktig at slike nettverk baseres på krefter i eget miljø. Vi politikere kan ikke vedta hva som skal lykkes. Vi kan vanne blomstene, men vi kan ikke bestemme hvilke blomster som vil vokse opp.»
Det er et nokså komisk paradoks at det er høyrepolitikeren i denne saken som ber de tusen blomster om å blomstre. Men ironien i dette poenget går kanskje lokale SV-politikere hus forbi? SVs egen representant fra fylkeskommunen i STVs styre har høylydt uttalt at Sør-Trøndelag Teaterverksted er gått ut på dato. Det finnes for lite å tjene penger på i de aktivitetene som STV driver, derfor er de ikke viktige.
Hvordan skal STV generere store økonomiske overskudd av å arrangere regi- kurs for ivrige teateramatører? I utgangspunktet ikke lett å se. Men hva om man ser for seg at de ti instruktørene som deltar på kurset reiser til ti revylag, setter opp ti forestillinger, i ti ulike lokalsamfunn? Da har det kurset STV arrangerte bidratt til en vidstrakt verdiskaping. Men nei, den er ikke lett å lage regnestykker av. Ikke alle former for verdiskaping er det.
Det burde ikke være nødvendig å minne våre folkevalgte på at verdier er mer enn penger. Og det kan virke ekstra merkelig at det under den rødgrønne regjeringens regime skal det frivillige og lokale kulturlivet ha så dårlige kår. Politikerne påstår at de ønsker mangfold. Men finnes det noen plass for revy- og amatørteaterlivet inne i den rødgrønne kulturbyråkratiske labyrinten?
I APs partiprogram står det at det skal satses på kulturskolene og den kulturelle skolesekken. Ingen er vel uenige i at dette er viktige satsinger. Også STV har kjørt mange kurs i både regi, skuespillerteknikk, improvisasjon og sminke for unge teaterentusiaster. Et verdifullt supplement til den kommunale kulturskolens teatertilbud.
Men voksne kulturinteresserte må altså seile sin egen sjø. De kan selvsagt kjøpe sesongkort på Lerkendal eller teaterkort på Trøndelag Teater. Men hva med dem som har lyst til på skape noe selv? Er det så vanskelig for politikerne å finne økonomisk rom for et knutepunkt for voksen amatørteaterkultur og verdiskaping, når de vet at den allerede er der?
I møtene som har vært arrangert mellom politikere og revy- teaterlagene i fylket, har responsen fra amatørteaterhold vært entydig; vi trenger STV. Politikerne har svart på revylagenes entydige innspill med å innkalle revylag, ulike kulturarbeidere og andre amatørteaterinstanser til stadig flere idemøter, for å få det svaret de ønsker – nemlig at STV er overflødig. Det svaret har de ennå ikke fått, uansett hvem de har kalt inn på møtene sine. Og STVs ansatte har gang på gang det siste året opplevd at disse idemøtene for amatørteatervirksomheten i fylket har foregått uten at de har blitt innkalt for å være med og diskutere den lokalkulturelle framtida. I avisene står fylkesordføreren fram og bekymrer seg for meningsmålingene, som for øyeblikket ikke spår de rødgrønne noen lang og lys framtid. Etter siste års erfaringer med behandlingen av STV, kan mye tyde på at alle som er glade i revyen, amatørteateret og dugnadskulturen skal tenke seg godt om før de slipper stemmeseddelen sin i urna.
Egil Johansen er Sør-Trøndelag Teaterverksteds hode og sjel.
Egil er daglig leder ved Sør-Trøndelag Teaterverksted og har vært instruktør for mange teatergrupper, bedriftsrevyer, kor og videregående skoler i hele regionen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar