Norge
EdwardHopper
Morning sun
mandag 5. desember 2011
fredag 2. desember 2011
torsdag 1. desember 2011
Psykiaternes makt
ANSVARLIG?: Psykiater Torgeir Husby på vei inn i Oslo tingrett for å levere rapporten som erklærer terrorsiktede Anders Behring Breivik strafferettslig utilregnelig. Idéhistoriker Espen Schaaning reagerer på at psykiaterne har enerett på å vurdere tilregnelighet. FOTO: HEIKO JUNGE, SCANPIX
Av Line Madsen Simenstad, Klassekampen 01.12.11
Kritiske til psykiaternes makt
POLITISK: - Psykiaternes konklusjon kan ikke bli stående, mener filosof Einar Øverenget. Eksperter advarer mot å gjøre politisk ekstremisme til sykdom.
- Det er dypt problematisk dersom vi i terrorsaken beskytter oss mot gjerningsmannens politiske ekstremisme ved å gjøre den til en sykdom, sier filosof Einar Øverenget ved Humanistisk Akademi.
Han mener vi bør være kritiske til konklusjonene i den rettspsykiatriske rapporten om Anders Behring Breivik.
- Her har tross alt bare to personer ved sin rolle og sine vurderinger fått en enorm makt, ved at de fratar samfunnet muligheten til å stille gjerningsmannen til ansvar, sier han.
Skyver vekk spørsmålet
Det er mange som har reagert etter at de to rettsoppnevnte psykiaterne tirsdag konkluderte med at terrorsiktede Anders Behring Breivik er strafferettslig utilregnelig. Breivik får diagnosen paranoid schizofren, og er dermed psykotisk, og kan ikke dømmes til fengselsstraff.
Idéhistoriker Espen Schaanning er svært kritisk til at psykiatere har enerett på å vurdere hvorvidt en person kan regnes som strafferettslig utilregnelig.
- Jeg skjønner ikke at psykiaterne vil la seg bruke på denne måten, sier Schaanning, som er professor ved Universitetet i Oslo.
Han synes det er svært problematisk at spørsmålet om strafferettslig utilregnelighet har blitt et rent medisinsk spørsmål.
- Det man har gjort i Norge, et å sette et likhetstegn mellom utilregnelighet og psykose. Da har man skjøvet bort det store spørsmålet: hvem har fri vilje? Hvem kan bebreides for sine handlinger? Dette er spørsmål som ikke nødvendigvis lar seg besvare av en psykiatrisk diagnose, sier Schaaning, som har skrevet en rekke bøker om straffetenkning, blant annet «Kampen om den forbryterske sjel». Han mener spørsmål om utilregnelighet burde behandles av en større gruppe fagfolk fra flere fagfelt.
Politikernes feil
Schaaning har stor forståelse for at det kan være vanskelig å akseptere at Breivik ikke skal stå til ansvar for bomben i regjeringskvartalet og skytingen på Utøya 22. juli.
- Nå er det mange som reagerer og ikke kjenner seg igjen i konklusjonen. Det er i så fall først og fremst politikernes feil. Det er de som har
vedtatt den ordningen vi har i dag, sier Schaaning.
Filosof Øverenget er blant de som har problemer med å akseptere konklusjonen.
- Vi kan ikke i en sak av denne karakter heve oss over det som blir kalt den vanlige rettsoppfatning. Og det er for svært mange vanskelig å akseptere at mannen bak Norges mest groteske terrorhandling ikke kan gjøres ansvarlig. Det er vanskelig for meg også. Gjerningsmannen er utvilsomt gal i en dagligdags betydning av ordet, men er han så gal at han ikke kan ansvarliggjøres?
- De to psykiaterne er framstående fagfolk, som vet svært mye om Breivik som vi ikke vet. Må ikke bøye oss for det de kommer fram til?
- Ja og nei. Når rettspsykiaterne konkluderer med utilregnelighet, stemmer det svært dårlige med beskrivelsene fra overlevende på Utøya, som forteller om en utpreget tilregnelighet. Han handlet ikke i affekt, han opptrådte rasjonelt. Han la for eksempel ned våpnene øyeblikket før han ville blitt skutt av politiet, sier Øverenget.
Farlig å gjøre til sykdom
- Men han kan likevel ha hatt en alvorlig sykdom som utviklet seg gjennom flere år?
- Det kan hende, men en slik diagnose er også resultat av en fortolking fra de sakkyndiges side. Breiviks holdninger og grandiose vrangforestillinger virker som rein galskap, men i det nettfellesskapet han har vært en del av, er disse holdningene dagligdags. Det er veldig farlig om vi avskriver dette som sykdom. Dersom det blir stående i terrorsaken, har rettspsykiaterne gått inn i det politiske rom, sier Øverenget.
Vårt ansvar
Terje Emberland, seniorforsker ved Holocaust-senteret, er redd sakkyndig-rapporten blir en verkebyll for hele samfunnet.
- Hvis rapporten om Breivik som utilregnelig blir stående, så vil dette aldri bli en helt avklart sak. Nesten uansett hvor faglig solid den endelige konklusjonen blir, vil det være en verkebyll, sier han.
Emberland mener det vil hefte en bekvemmelighetsproblematikk ved denne konklusjonen om Breivik som psykotisk, slik det var det med sinnsykeerklæringen av Hamsun.
- Er det bekvemt for oss at «våre» erklæres som gale, mens muslimske terrorister erklæres som onde? spør Emberland. Han legger til at man kan komme til å ufarliggjøre Breiviks ideer gjennom en galskapsforklaring, og at det er krefter som ønsker dette, inkludert Frp, som ikke vil ta ansvar for det hatefulle debattklimaet som er blitt sluppet løs. - Det er vårt ansvar å løfte fram og ta inn over oss ideologien som motiverte Breivik, sier Emberland.
Flere settes på gata
KASTES UT: Stigende boligpriser og stadig mer boliggjeld varsler om en norsk boligboble. Samtidig blir rekordmange tvangsutkastet av boligene sine. FOTO: GORM KALLESTAD, SCANPIX
Flere settes på gata
Klassekampen 29.11.11
Av Emilie Ekeberg
BOLIGNØD: Rekordmange nordmenn, og dobbelt så mange som før finanskrisa, får nå varsel om tvangsutkastelse fra boligen sin.
Samtidig som stadig flere bekymrer seg for stigende boligpriser og norsk boligboble, blir rekordmange nå kastet ut av boligene sine etter ikke å ha betalt regningene sine.
Tallene for hvor mange nordmenn som mottar varsel om utkastelse har aldri vært høyere. I 2007 var det 5390 såkalte begjæringer om tvangsutkastelse på landsbasis. Pr. 30. oktober i år har 9257 personer opplevd det samme, ifølge Politidirektoratet.
De forventer at tallet vil overstige 11.000 innen utgangen av året.
- Grunnlaget er fortrinnsvis misligholdte avtaler og utløpte leiekontrakter, sier namsfogd i Trondheim Mari-Ann Lilleby.
Hun peker på svekket betalingsevne, manglende oppfølging av avtaler, at post ikke blir åpnet og manglende prioritering av å betale husleie som årsaker til økningen.
Det er imidlertid ikke alle som får varsel om tvangsutkastelse som faktisk settes på gata. Mange klarer å unngå utkastelse i siste øyeblikk, hovedsakelig fordi de får økonomisk hjelp fra familie, venner eller sosiale myndigheter.
Omtrent en fjerdedel av begjæringene fører til faktisk tvangsutkastelse.
Vill prisvekst
- Dette er et historisk resultat av en lang periode uten boligpolitikk med fordelingsambisjoner, og vill boligprisvekst, sier Bent Sofus Tranøy, førsteamanuensis i statsvitenskap.
I forrige uke advarte IMF mot en overoppheting i det norske boligmarkedet, som følge av høye boligpriser og høy gjeldsgrad for norske husholdninger.
Boligprisene er nå like høye som under boligboblen på 80-tallet, målt i forhold til inntekt.
- Vi er inne i en selvforsterkende prosess. Vi har både det jeg kaller defensiv og offensiv spekulasjon. Den offensive spekulasjonen gjennomføres av folk som vil tjene på rask prisstigning, og det er prisdrivende i seg selv. Den defensive spekulasjonen består i at unge mennesker som ikke eier noe fra før, og som taper mange budrunder på rad, til slutt går over sin definerte smertegrense, sier Tranøy.
Meklerglis
Både Jens Stoltenberg og Sigbjørn Johnsen har advart mot norske husholdningers sårbarhet som følge av høy boliggjeld, denne høsten.
Gjennomsnittsnordmannens gjeld er snart dobbel så stor som inntekten, viser tall fra Finanstilsynet. Før boligkrakket i 1987-1992 hadde nordmenn langt lavere gjeld enn i dag, om lag halvannen gang så stor som inntekten.
- Jeg tror at boligboblen vil sprekke. Men vi trenger også et begrepsapparat, og en politikk som kan fange opp den frenetiske oppturen vi har nå. Det er et problem at vi har slike prisstigninger, også selv om boblen ikke sprekker, sier Tranøy.
- Jeg har selv dyppet tåa uti boligmarkedet nylig, men jeg trakk meg fort tilbake igjen, Meklerne klarer ikke å slutte å glise.
Med et stigende antall tvangsutkastelser følger Norge en internasjonal trend, om enn i mindre målestokk. I USA og Sør-Europa settes hundretusener av familier nå på gata, etter tvangsutkastelser.
Sammenhengen er indirekte, mener Tranøy
- Det er en indirekte sammenheng på den måten at finanskrisa har ført til at så mange land er i kne, og igjen leder til lave renter som fører til at boligprisene stiger i Norge, sier han.
Stiger i byene
Tallet for tvangsutkastelser er stigende i alle de største norske byene.
I Hordaland politidistrikt hadde 531 personer mottatt varsel om utkastelse fram til 1. oktober i fjor. I år har 642 mottatt varsel.
Også i Trondheim er tallet stigende.
Namsfogden i Trondheim hadde innregistrert 494 saker innen utgangen av oktober, mot 424 saker i samme tidsrom i 2010.
Abonner på:
Innlegg (Atom)