Om høyresidens framgang

Lite nytt fra Høyre

Av Bjørnar Moxnes, Dagbladet 28.02.12

Høyresidens framgang ligger nok snarere i at store deler av europeisk venstreside har sluttet å være venstreside.

Torbjørn Røe Isaksen skriver om «Den nye høyresiden» i Dagbladets serie om hvordan 00-tallet formet oss. Historieskrivinga er noe selektiv. Tidenes største folkelige mobilisering - 15 millioner i 25 land mot krigen i Irak - nevnes for eksempel ikke. Men la gå, det mest interessante er Røe Isaksens hovedtese: «Samtidig som nyliberalismen gikk tom for damp, vokste høyresiden i Norge seg stadig sterkere.»

Analysen halter litt. På 00-tallet tapte høyresida mot de rødgrønne i to stortingsvalg på rad. Partipolitisk viste ikke høyresida fornyet styrke. Derimot er det et åpenbart paradoks at venstrekreftene ikke har styrket seg på tross av en av kapitalismens verste kriser, slik Røe Isaksen påpeker. Dette skyldes imidlertid ikke at det ikke lenger finnes et troverdig alternativ til markedsøkonomien. «There is no alternative» er noe høyresida har hevdet siden Thatchers tid.

Årsaken ligger nok snarere i at store deler av europeisk venstreside har sluttet å være venstreside. De siste tiåras privatisering, deregulering og markedsretting er ikke drevet gjennom av borgerlige partier alene. Nedskjæringene av velferdsgodene i Europa har ikke skjedd i strid med sosialdemokratiet.

Tvert imot har britiske Labour, tyske SPD, franske PS, greske PASOK og spanske PSOE stått i spissen for den nyliberale politikken som nå har kastet Europa inn i en dyp krise. Sosialdemokratene støtter til og med EUs finanspakt, som ikke bare innebærer at det skal gjennomføres borgerlig finanspolitikk, men at den også skal skrives inn i hvert enkelt lands forfatning. Klassisk sosialdemokratisk motkonjunkturpolitikk blir ulovlig.

Arbeiderpartiet bryter ikke trenden. Julegaven til det greske folk fra «Europas mest radikale regjering» var 50 milliarder i lån via Pengefondet. Med lånet følger knallharde krav om kutt i offentlige budsjetter og velferd, reformer i offentlig sektor og arbeidsmarkedstiltak. Som takk for hjelpen vil vi få pengene tilbake, med renter. Dette er en ny vri på et sosialdemokratisk solidaritetsalternativ, forstått som alternativ til solidaritet.

Høyresida har vokst seg sterkere ved at den har fått gjennomslag for sine politiske løsninger langt inn i sosialdemokratiet. Tyngdepunktet har slik sett flyttet seg mot høyre.

Den sosiale nøden i land som Hellas tvinger imidlertid fram alternativer. Når sosialdemokratene går sammen med de borgerlige på finanselitens side, vender folk seg i andre retninger. I Ungarn ser vi hvor ille det kan gå når det ikke fins et sterkt alternativ til venstre. I Hellas, der folkeviljen i realiteten er satt til side av EU og Pengefondet, er PASOK nede på 10 prosent. Halvparten av folket støtter nå venstreradikale partier.

Alternativet til markedsliberalismen kan derfor vise seg å bli mye sterkere enn hva Røe Isaksen håper på.