Ikke loven, men politikken...

Loven tilsier at
asylbarna kan bli

 

Regjeringen vil følge dagens strenge regelverk i asylpolitikken. Da er det fullt mulig å gi asylbarna opphold. 

Av Trygve Lundemo, Adressa 23.03.12

Gang på gang har justisminister Grete Faremo (Ap) sagt at hun velger å stå på dagens regelverk. Det er fornuftig av regjeringen. De lover og regler som gjelder i asylsaker, er vedtatt av et bredt flertall. Uenigheten oppstår når både Faremo og statsminister Jens Stoltenberg tviholder på at regelverket betyr at asylbarna må sendes ut.

Når Grete Faremo opptrer på årsmøtet i Sør-Trøndelag Arbeiderparti på Røros i helgen, vil hun møte kraftig motbør på dette punktet. Årsmøtedeltakerne vil sannsynligvis peke på en rekke formuleringer i lov- og regelverket som kan tolkes annerledes enn regjeringen gjør. De kan hevde at regjeringen argumenterer som om loven sier noe annet enn det som er dens faktiske innhold.

Utlendingslovens paragraf 38 fastslår at «det kan gis oppholdstillatelse, selv om de øvrige vilkårene i loven ikke er oppfylt, dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket».

I samme paragraf står det også at «i saker som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn». Paragrafen har dessuten en formulering om at det kan legges vekt på innvandringsregulerende hensyn.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og flere andre har minnet regjeringen om lovens bokstav. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Innvandringsregulerende hensyn kan man legge vekt på. I tillegg kommer FNs barnekonvensjon, som sier at barnets beste som hovedregel skal veie tyngre enn andre hensyn. Barnekonvensjonen og barnevernloven sier dessuten at myndighetene har et ansvar for alle barn som oppholder seg i Norge, også for barna i familier som har fått endelig avslag på sin asylsøknad.

På toppen av dette kommer 13 innstrammingstiltak i asylpolitikken som regjeringen vedtok i 2008. Der heter det blant annet at lovens formulering om menneskelige hensyn ikke skal veie like tungt som før. Det er ikke loven, men den strenge tolkningen og praktiseringen av den, som fører til at 450 barn som har bodd i Norge i flere år, skal sendes ut av landet.

Regjeringen mener det vil være urettferdig å gi dem amnesti, siden mange barn i samme situasjon er blitt sendt ut av landet de siste årene. Regjeringens meningsmotstandere kan innvende at gammel urett ikke blir bedre av at det begås en ny. De vil også si at det i neste omgang blir regjeringens ansvar å sørge for at saksbehandlingstiden blir kraftig redusert, slik at vi unngår at flere barn kommer i samme situasjon i framtida.

De som vil sende barna ut og de som vil la dem bli, er uenige på enda et punkt som dreier seg om fakta og virkelighetsforståelse. Regjeringen sier at flere vil søke asyl i Norge hvis barna får opphold. Motparten mener at det ikke finnes noen dokumentasjon på at det vil skje. Fylkesordfører Tore O. Sandvik, som vil tale Faremo midt imot på Røros, skriver i en blogg at han ikke skjønner behovet for å sende Jasmin ut av landet etter ni år, for å skremme andre fra å komme hit.

Sakens kjerne er uansett at det ikke er loven, men politikken som fører til at regjeringen vil sende asylbarna ut.