Traktorkrabbe
Saustol
Forskerkanin
Espen "Ester" Pirelli Benestad
EdwardHopper
Morning sun
søndag 16. oktober 2011
Dere trodde sikkert at det var umulig å finne flere nydannelser i verden?
Traktorkrabbe
Saustol
Forskerkanin
Espen "Ester" Pirelli Benestad
Har Mr. Rolf Bøe Lindgren følelser, eller har han bare hjerne?
Mensa-leder vil IQ-teste statsministeren
– Man vil jo helst ha en statsminister som klarer å få ting unna fort, og som ikke gjør feil selv når ting må skje raskt og under press, sier Lindgren.
Denne uken kom en rapport som viste at norske lærere har blitt mindre intelligente. Undersøkelsen fra Norges Handelshøyskole viste at dagens lærere har langt lavere IQ enn for noen tiår siden.
«Beklagelig», mente professor ved Handelshøyskolen, Victor Norman –«Det er mer enn IQ som definerer gode lærere», svarte Utdanningsforbundet.
– Veldig galt å etterstrebe et egalitært samfunn
Men Rolf Bøe Lindgren, som selv tilhører de to prosentene som gjør det best på intelligenstester, vil helst ha betraktelig økt bruk av IQ-testing.
Han mener at absolutt alle som skal få en jobb, bør IQ-testes.
– 100 års forskning og mange diskusjoner med veldig mange smarte mennesker, samt utprøving i praksis, viser at hvis du vil vite hvem av to mennesker som er best egnet til å gjøre en jobb, og de ellers stiller likt, vil den som scorer høyest på IQ-tester, gjøre den beste jobben, sier Lindgren til NRKs «Ukeslutt».
«Det er veldig viktig at menneskene som jobber her i verden, er dem som er flinkest til å utnytte ressursene og flinkest til å gjøre ting riktig.»Rolf Bøe Lindgren i Mensa Norge
Jobbintervjuer holder ikke for å finne den beste kandidaten, ifølge Lindgren, fordi det er mye lettere å bløffe i et intervju enn å lure en intelligenstest.
At en person har høy IQ, kan være helt avgjørende, mener han.
– Det er en overbefolket klode med begrensede ressurser. Det er veldig viktig at menneskene som jobber her i verden, er dem som er flinkest til å utnytte ressursene og flinkest til å gjøre ting riktig, sånn at vi slipper unødvendig bruk av andre menneskers tid og penger. Det er et problem hvis lar være å være rasjonelle når vi dør av å ikke være det. Vi risikerer det hvis vi ikke er veldig påpasselige med at folk til enhver tid jobber med det de passer best til, sier Lindgren.
– Jeg mener det er veldig galt å etterstrebe et egalitært samfunn (et samfunn som bygger på prinsippet om likhet, red.anm). Vi har rett og slett ikke råd til det.
Moralsk spørsmål
Kim Kantardijev, leder i Norsk studentorganisasjon, er sterkt uenig. Det blir for enkelt å redusere dette til et intelligensspørsmål, mener han.
For det handler ikke bare om hva som er rasjonelt, det er også et moralsk spørsmål.
– Å kun bli bedømt på IQ, tror jeg fører til et sorteringssamfunn som kan gi utslag i at en del personer som kunne gjort mye bra, ikke får blitt med, sier Kantardijev.
Han påpeker at det er flere kvaliteter enn bare intelligensen som avgjør om en person er godt egnet til en jobb eller ikke.
– Tester man bare IQ-en, blir for eksempel intelligensen viktigere enn formidlingen i læreryrket. I de aller fleste jobber er relasjonskompetanse, altså hvordan du forholder deg til andre mennesker, minst like viktig som det som kalles intelligens her, sier han til «Ukeslutt».
– Relasjonskompetanse er en trøstepremie
– Folk har lansert relasjonskompetanse som en slags trøstepremie for mennesker som scorer lavt på IQ-tester, svarer Lindgren.
– Det er veldig lite faktisk forskning som viser at relasjonskompetanse har noe særlig å si. Enten har du det, eller så har du det ikke. Hvor mye du har av denne kompetansen, spiller liten rolle.
«Folk har lansert relasjonskompetanse som en slags trøstepremie for mennesker som scorer lavt på IQ-tester.»Rolf Bøe Lindgren i Mensa Norge
Før de to gikk i Ukeslutt-studio, lot Kim Kantardijev seg IQ-teste gjennom Mensas test.
Spørsmålene er strengt hemmelige, og Lindgren voktet dem godt. Under sendingen avslørte han Kantardijevs resultat.
– Jeg er uenig i mye av det du sier, men dum er du ikke, sa han henvendt til Kantarjev.
– Du har 37 riktige svar av 45 mulige.
Kravet til Mensa er at man må ha svart riktig på 40 av spørsmålene.
– Når tror du statsministeren i Norge blir IQ-testet før han får jobben?
– Jeg skulle ønske det var sånn, men jeg tror ikke det kommer til å skje. Jeg tror det er for mye irrasjonalitet rundt hva det vil si å gjøre den formen for seleksjon. Men statsministeren burde selvfølgelig IQ-testes.
Kim Kantardijev (t.h) ble IQ-testet av fagansvarlig for IQ-testet i Mensa Norge, Rolf Bøe Lindgren. – Du er smart, konkluderte Lindgren.
NRKfredag 14. oktober 2011
John Pilger om journalister som er lojale overfor makta
MEDIEKRITIKK: Den legendariske krigskorrespondenten John Pilger kritiserer journalister for å være for lojale mot makta.
Jakter på sannhet
Fredag 14. oktober, 2011
Klassekampen, Fredag 14. oktober, 2011
Av Dag Eivind Undheim Larsen
Når Norge deltar i militære operasjoner utenlands, har også norske journalister et ansvar for å grave fram fakta om det som skjer, ifølge John Pilger.
- For journalister er det kun legitimt å inngå en allianse med myndighetene når deres eget hjemland blir truet eller angrepet av fremmede makter, sier den australske journalisten og dokumentarfilmskaperen John Pilger.
Journalistsvin
John Pilger er kjent for sin kritikk av både av vestlig utenrikspolitikk og konvensjonell journalistikk. Og han har lite til overs for journalister som opptrer lojalt overfor styresmaktene. I dag er han i Oslo for å holde foredrag om massemedienes dekning av internasjonale kriger og konflikter.
- Norsk media har et ansvar for å fortelle sannheten om forholdene i Libya. Krigen i Libya er grunnleggende sett en kolonikrig. USA og Nato har foretatt en militær intervensjon ut fra en begrunnelse om å redde sivile liv. Det Nato faktisk har gjort, er å bombe en rekke byer. Det er ikke slik man beskytter sivile, hevder Pilger.
Medløpere
Dermed skulle det være klart at Norges engasjement i Libya ikke faller inn under Pilgers lojalitetsunntak.
- De engelskspråklige mediene følger mønsteret fra krigene i Afghanistan og Irak i dekningen av hendelsene i Libya. Nyhetsrapporteringen er et ekko av myndighetenes propaganda.
Dette framstår som et mysterium for Pilger.
- Jeg vet ikke hvorfor det blir slik. Sannsynligvis skjer det noe når for eksempel unge journalister trer inn i avisbedrift. Da går de også inn i et system, og deres forestillinger om objektiv journalistikk og en fri og uavhengig presse, blir raskt justert. De blir nødt til å tilpasse seg kulturen og systemet i avisa.
Fakta og frihet
- Bør journalister glemme objektivitetskravet og heller forsøke å ta stilling i betente politiske saker?
- Det handler ikke i første rekke om å ta stilling, men om å fortelle sannheten.
Slik bekrefter han klisjeen om at sannheten er krigens første offer. Ifølge Pilger blir det gjort altfor lite i å avkle den politiske retorikken som omgir krigen i Libya og andre konflikter i verden.
- Den såkalte frie presse gjør ikke jobben sin i dette tilfellet. Noe av det viktigste man kan gjøre er å sette seg inn i hvordan maktforhold virker.
Men da må også journalister være forberedt på å møte motstand fra makthaverne. Ifølge Pilger ønsker de nemlig ingen analyse av egen propaganda.
- Selvfølgelig er det ikke mulig å gi en uttømmende framstilling av en politisk konflikt, men journalister bør pålegge seg selv å alltid grave fram så mye fakta de klarer. De må forsøke å belyse flere sider av en sak, i en krigssituasjon vil det for eksempel bety at man forteller historien fra de siviles perspektiv. Når fakta er framskaffet, må de selvsagt fortolkes. Da er det også naturlig at journalistene tar stilling.
Pilger har selv tatt klare standpunkt i en rekke politiske konflikter. For eksempel har han hevdet at bakgrunnen for USA og Natos intervensjon i Libya skyldes strategiske interesser og behovet for å skaffe seg kontroll over ressursrike områder i verden.
- En av de viktigste oppgavene media har i forbindelse med slike intervensjoner, er å finne årsakene til at det blir igangsatt krig. Slike hendelser springer alltid ut av politiske årsaker, og det bør vi ha i bakhodet når vi leser reportasjer om heroiske Nato-flygerne som slipper missiler på sivilbefolkningen.
Viktige lekkasjer
Pilger har markert seg som en sterk støttespiller for Wikileaks og talsmannen Julian Assange. Wikileaks er kjent for å stå bak lekkasjer av hemmeligstemplet informasjon, blant annet om krigshandlinger begått av USA og deres allierte i Afghanistan og Irak. Pilger mener vestlig pressedekning har vært fiendtlig innstilt overfor Wikileaks og Assange.
- En del av kritikken mot Wikileaks har jo vært at lekkasjene kan være med på å sette soldatenes liv i fare. Det må være en legitim innvending?
- Nå stiller du et svært ladet spørsmål. Det kan ikke være slik at media skal unngå å fortelle sannheten om krigene i Afghanistan og Irak. Når det gjelder lekkasjene fra Wikileaks, er det informasjon som burde ha kommet fram på et mye tidligere tidspunkt. Men det vitner vel bare om at det har foregått mye feilrapportering i forbindelse med disse krigene.
Han har vært krigskorrespondent siden Vietnamkrigen, men Pilger tror ikke nyhetsrapporteringen har endret seg så mye siden den gang.
- Jeg har sagt det samme i mange år, så slik sett er lite forandret. Men jeg tror at Wikileaks-lekkasjene har vært med å skjerpe den kritiske bevisstheten til mange journalister, sier han.
Abonner på:
Innlegg (Atom)