Norges galeste mann?

Ord blir fattige her. Døm selv, kjære kamerater:

Gordon hyller Leif Panduro

Du var de skadeskuttes røst. Du vil være evig aktuell.

Gordon hyller Difference

Gordon glemmer ikke Difference. Han opplevde dem Live i Nidarøhallen i 1980 (var det 1980?). Det var Gordons første rockekonsert. Difference fra Trondheim kom som en frisk vind over Kongeriket i 1967. De ble Trønderske mestere i Rock, og de ga ut singelen "Tree Of Love". Her har dere en klassiker:

Arman Sumpe Dur Express

Gordon glemmer ikke Jahn Teigen:

Gordon hyller Bjølsenparken

Hva er rekreasjon for deg? Om man senker kravene litt, så er det ikke nødvendig med en tur til syden. Nei, og det koster jo som regel skjorta. Hva med en tur i Bjølsenparken? Jeg går tur i Bjølsenparken nesten hver dag. Av og til sitter jeg på en av parkens benker. Her kan jeg lese Dagbladet eller Klassekampen. Her kan jeg stirre på folk som går forbi. Jeg har blitt veldig glad i denne parken. Her kan jeg puste. Leve Bjølsenparken!

Parken er 34 mål stor og kjent for en vakker lindeallé.

Vi som misliker Christian Tybring-Gjedde

Denne mannen er ikke bare sinnssyk. Nei, nei, Han er farlig, kjære kamerater.

Vi som elsker Dovrehallen

Det er ikke mange brune restauranter igjen i Oslo by som Dovrehallen. Plassen har i tillegg førsteklasses hjemmelaget mat til særdeles hyggelige priser. På Dovrehallen har de virkelig tatt vare på de gode gamle tradisjonene. Om du er turist i Oslo: Dette er stedet du bør besøke. Heia Dovrehallen!

Gordon hyller Fattighuset i Oslo

Fattighuset i Oslo arbeider med informasjon, rådgivning, saksoppfølging, kurs, samtale- og selvhjelpsgrupper, og sosialpolitisk arbeid overfor myndigheter lokalt og sentralt. Målet er at folk skal kunne stå på egne ben.

Fattighuset er et brukerstyrt sted, med lavterskeltilbud om veiledning og råd, hjelp til søknader, tilgang til aviser, bøker, PC og tlf. Det serveres gratis kaffe/te og mat 4 dager i uken. Mandag – tirsdag deler Fattighuset ut klær, leker, osv. – fredag deler de ut mat som brukerne kan ta med hjem.

Fattighuset har som formål å avskaffe fattigdommen, og vil ved menneskenes egeninnsats og gjensidig hjelp bedre levekårene og livskvaliteten for dem som samfunnet utstøter.

Fattighuset
Grønlandsleiret 39
0190 Oslo

Gordon hyller Peter Sellers

Richard Henry Sellers, bedre kjent som Peter Sellers, (født 8. september 1925, død 24. juli 1980 - han ble dessverre bare 54 år gammel) var en britisk skuespiller. Han var av jødisk herkomst. Han huskes nok best fra sine roller som Inspektør Clouseau, Quilty i Lolita og den naive uskyldige Herr Chance i "Being There". Uansett: Han var en usedvanlig allsidig skuespiller. Selv om han først og fremst er kjent som komiker, så er det ingen tvil om at han også behersket tunge, dramatiske roller. Her har dere en liten hyllest:

Ei skikkelig gladlåt

Nei, nå må vi ha ei gladlåt. Lenge siden sist. Kill them all, Diamanda!

Gordon serverer 10 fantastiske albumcover

Grateful Dead

Cream

Zappa

Uriah Heep

Love

Stark Naked
























Edgar Brougton Band
















The Aller Værste
















Grateful Dead

Miles Davis

UKENS ORDSPRÅK

"Jeg kan aldri få takket Vårherre nok, så derfor begynner jeg aldri med det."


Danmark

Har Gordon fritidsproblemer?

Har jeg fritidsproblemer? Jeg er vel ikke helt der ennå. Men jeg er arbeidsledig nå. Jeg ser allerede seriøse tegn på fritidsproblemer:

       

1.  Jeg røyker 4 pakker Hollender i uken (de siste årene har jeg kjøpt 2 pakker pr. uke)

2.  Jeg bruker mer og mer tid på denne meningsløse bloggen

3.  Jeg spiser mer mat enn før

4.  Jeg bruker mye tid på TV2s Nyhetskanal (forfall!).

5.  Jeg går tur i Bjølsenparken hver dag (jeg er i ferd med å bli lei av denne parken).

Det er 5 tegn, altså. Det skal fanden meg ikke bli flere. Jeg må nok finne meg en jobb snart. Eller kanskje jeg skal hjelpe fattige folk i Tigerstaden? Kanskje jeg skal lære meg et språk? Mulighetene er mange. Vi får se…

Black Snake Moan

Lazarus pleide å spille blues. Nå lever han i blues. Bitter og knust av en utro kone og et ødelagt ekteskap. Men det skjer ting med hans liv da Rae dukker opp. En liten perle av en film. Med Samuel L. Jackson og Christina Ricci. Ikke en film for alle, men det er ikke umulig at nettopp du vil sette pris på den.

Også Dverger Begynte I Det Små - del 2

Damien Hirst vs John LeKay

Mother and Child Divided, fire montre med formalin med to halvdeler av en ku og to halvdeler av en kalv, montert slik at betrakteren kan vandre mellom montrene. Verket er innkjøpt av Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst.


Den britiske kunstneren Damien Hirst (f. 1965) går imot de etablerte måtene å gjøre ting på og leker med oss alle. Han har blitt den største pengemaskinen i britisk kunsthistorie. Da han klistret en rød prikk på Stalins nese, ble bildet solgt for 150.000 pund. Hirst er en kolossal industri, den største i kunsthistorien. Han er faktisk mer inntektsbringende enn Picasso. Bør en kunstner tjene så mange penger? Jeg unner faktisk ingen å tjene så mange penger, men jeg er tross alt en jævla kommunist. Ho! 

«For the Love of God» er en hodeskalle, belagt med diamanter, som ble solgt for over 500 millioner norske kroner.


Kunstneren John LeKay (f. 1961), som var venn med Damien Hirst på 90-tallet, hevder at Hirst stjal ideen til hodeskallen dekket med diamanter fra hans arbeid. LeKay arbeidet på denne tiden med hodeskaller dekket med krystaller. Tyveri? Døm selv.



John LeKay
yDamien Hirst

Grateful Dead - "Slipknot" Live 1975 i San Francisco

Denne skal du ikke se på. Denne skal nytes liggende. Lukk dine øyne.

Cream - Strange Brew

Clapton hadde fint hår den gang.

Lars von Trier - Melancholia

En vakker film om jordens undergang. Er det mulig? Ja, det er faktisk det. 

Jeg bukker for Lars von Trier.

EUGENE MIRMAN - THE MOOSLEM THREAT

Den jordiske kjærleiken

Kjærleiken gjer våre lemer tunge
som om vi nettopp steig opp av havet.

Kjærleiken gjer våre lemer lette
så vi kjenner oss i slekt med fuglane.

Kjærleiken kastar oss frå seg utbrukte
slik at vi anar kva døden er.

Kjærleiken lærer oss å tru
at vi ser det inste lys i livet.

Drepande og livgjevande er kjærleiken:
Eitt med den høge sol!

Marie Takvam (1926-2008)

Et spark til alle streitinger der ute!

Hva sier Sven Wollter?

Sven Wollter - en mann med sterke visjoner:

Vi som hater Datalagringsdirektivet

Aslak Sira Myhre tar av.

Bye og Rønning tar en Solstad

Vi som elsker Hasse og Tage

Vi som elsker Edward Hopper

Edward Hopper ble født i Nyack, New York, i 1882. Han studerte ved New York School of Illustrating, og på den mer prestisjetunge New York School of Art. Her studerte han under den amerikanske realisten Robert Henri.

Det tok lang tid før Hopper opplevde kommersiell suksess. Han kjempet i årevis, og han overlevde som illustratør for diverse magasiner. Hans første suksess som maler kom først i 1924, da alle hans bilder ble solgt på en utstilling ved Rehn Gallery i New York.

I et sterkt realistisk formspråk skildret Hopper såvel New York City som amerikanske småbyer og småbyinteriører. Det nærmest melankolske som ofte ligger over bildene hans, og det kalde lyset over byene som enten er mennesketomme eller der det er fremstilt enslige mennesker, er skildret med en presis, klar linjeføring, som gjør at hans malerier ofte har vært ansett som den viktigste forutsetning for 1960-årenes nyrealisme i USA.

Edward Hopper døde i 1967. 

Gordon hyller Dag Solstad

© Gordon Havsteins videoverksted, Oslo, Norway 2011

Dylan Moran

Fødenavn: Dylan Moran

Fødselsdato: 03/11/1971

Fødested: Navan, Co. Meath, Irland

Kjønn: Mann

Høyde: 180 cm

Christian Morgenstern

I utvalg og gjendiktning ved Bjørn M. Moen 

Antropos Forlag

Forslag til nydannelser i naturen


Oksespurven
Kamelanden
Snøløven
Turtelpadda
Skjødehubroen
Hvalfiskfuglen
Manetvegglusa
Eventyren
Påfuglstuten
Varhesten
Lattergalen
Salamandersvanen
Ferskvannsbisken
Vinsektet
Ugleormen
Giraffpinnsvinet
Neshornponyen
Margarinblomsten
Menneskebrødtreet

ISSA

SPART


Alle de ender
som ikke ble middag
snadrer en sang til det vårlige vær.

***

- Issa -

Kjøtt

Noen som husker "Primitiv"?

Dag Solstad fyller 70 år den 16. juli

"Humorist, jeg! Er du fra vettet! Jeg har ikke tenkt på å være morsom eller skrive humoristisk, den slags ligger meg fjernt."
                          Dag Solstad i samtale med Jan H. Landro i 1984 (fra boken "Jeg er ikke ironisk")

Og her kommer en knakende god artikkel av Knut Gørvell:

Å dø for Dag Solstad

Skrevet av: Knut Gørvell   18. mai 2011

Bøker

I disse dager henger det et stort banner med bilde av Dag Solstad utenfor Nasjonalbiblioteket på Solli plass. Endelig kan også naboene til Solstad, se at han er en ruvende forfatter. Banneret henger der i forbindelse med jubileumsutstillingen for Dag Solstad. Han blir 70 år den 16. juli, og utstillingen som er kalt “Sveve sveve” vil vare til den 6. august.

Det er en original og morsom utstilling i Nasjonalbibliotekets første etasje. Du finner selvsagt noen rare biografiske detaljer om Solstad der, for eksempel om hansbarndomsopplevelser på Sandefjord fotballags hjemmebane, men først og fremst er det en inspirerende “tekst-tro” utstilling som gjenspeiler forfatterskapet hans.

Jeg har alltid hatt et nært og spesielt forhold til Solstads forfatterskap. Kanskje er det en magisk sammenheng mellom ham og Aksel Sandemose. For Dag Solstad debuterte med novellesamlingenSignaler på Aksel Sandemoses dødsdag den 14. november 1965. Og Sandemose er en av mine andre favorittforfattere, som jeg skrev min magistergradsavhandling om.

Uansett magi, jeg har hatt mine kamper for Dag Solstad, blant annet var jeg med på å utrope ham til en av “de fire nye store” ved Bokklubben Nye Bøkers 20 års jubileum. Og for over 25 år siden, da jeg studerte litteratur, skulle jeg få foretatt en liten uskyldig operasjon i halsen. Legen var en overivrig friskus, som gjerne utvekslet sine synspunkter med pasientene. Da jeg kunne fortelle at jeg studerte litteratur, følte han seg på hjemmebane. Selvsagt hadde han lest det meste av det som burde leses. Da han satt inn lokalbedøvelsen, spurte den litteraturinteresserte legen om hvem jeg mente var Norges største forfatter. Min refleks den gang var å si at det var umulig å svare på. Men legen ga seg ikke. Her var det bare å komme med klare svar. Jeg holdt igjen så lenge jeg klarte, men jeg kunne se at legen følte seg mer og mer tirret. Så med stort besvær stammet jeg fram: ”Dag Solstad…” ”Hva?” skrek legen, ” den kommunisten, det kan du ikke mene!” Han var meget oppbrakt, kontakten mellom oss var fullstendig brutt.  Kort tid etter holdt operasjonen på å gå galt. Kniven gled litt for langt inn. Antagelig var det mitt sjokkerende svar som førte til at legen mistet finfølelsen. “Jeg hater å gå inn i dette området, se å få tørket opp blodet da”, brølte han til sykesøsteren. Litt etter lå jeg litt forfjamset tilbake gjensydd og oppgitt. Legen hadde fnysende forlatt åstedet. Tilsølt av mitt eget blod måtte jeg ligge litt for å komme til krefter igjen. Det er det nærmeste jeg har kommet med å dø for litteraturen.

Share10

Aksel Sandemose, Dag Solstad, De fire nye store, Nasjonalbiblioteket