Det er godt at man fremdeles kan finne fornuftige mennesker i vårt land, sier Gordon

VI MØTES I RETTEN: Tidligere leder i Datatilsynet, Georg Apenes, tar kampen mot datalagringsdirektivet til rettsapparatet.


Tar kampen for personvernet til rettsalen

Datalagringsdirektivets motstandere tapte den politiske kampen. Nå går Georg Apenes rettens vei.

Av Jan Omdahl, Dagbladet 22.10.11

En barnefamilie bruker nett og mobil som uunnværlige hjelpemidler i en hektisk hverdag.  En journalist pleier kilder via telefon. En pasient kommuniserer hyppig med sin lege via epost. De er vanlige nordmenn med én ting felles: 

Når datalagringsdirektivet trer i kraft, har de ikke lenger denne kommunikasjonen i fred. 

Informasjon om hvem vi kommuniserer med og hvor vi befinner oss når kommunikasjonen finner sted, skal lagres for den eventualitet at noen av oss begår alvorlig kriminalitet. Slik forskyves tyngdepunktet i rettspleien, fra et etterforskningsprinsipp mot et overvåkingsprinsipp. 

TIDA ETTER 22. JULI har ikke vært den beste for å argumentere for et fritt og åpent nettsamfunn der den enkelte kan ferdes uten frykt for overvåking. Massemoderens bruk av nettet, og hatpratet til hans likesinnede, har skapt et klima der de som er satt til å overvåke oss ønsker seg nye redskaper i verktøykassa, og der de som skal passe på våre borgerrettigheter i en digital verden får tyngre kår. Det er for eksempel grunn til å frykte at fornyingsminister Rigmor Aasrud vil vingeklippe Datatilsynet. I en rapport fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) heter det at enkelte kilder opplever « ... at Datatilsynet for ensidig vektlegger personvernhensyn, også i saker der personvern skal avveies mot andre viktige verdier og samfunnshensyn». Bak denne formuleringen synger datalagringsdirektivet, slik Ronald Bye og Finn Sjue skrev i en kronikk i Dagbladet 19. oktober. Dagbladet har kalt det et forsøk på å kvitte seg med en brysom vaktbikkje.

NÅ VIL noen av direktivets mest profilerte motstandere, med Datatilsynets tidligere leder Georg Apenes i spissen, ta kampen til rettsalen. I flere europeiske land er innføringen av direktivet blitt rettslig prøvet i landenes forfatningsdomstoler, og enten stanset eller utsatt.I alle europeiske stater hvor den nasjonale implementeringen er blitt prøvd for nasjonale domstoler, er den blitt ansett som stridende mot grunnlov og/eller den europeiske menneskrettighetskomnvensjonen (EMK).

I Norge har vi ingen forfatningsdomstol der en lov kan prøves mot Grunnloven. En juridisk prosess må derfor kjøres i det ordinære rettsapparatet. Den nystartede foreningen Digitalt Personvern har som strategi å skaffe penger som skal gjøre det mulig å hjelpe et representativt utvalg privatpersoner å gå til sak mot Staten, med en påstand om at direktivets inngrep i privatliv og ytringsfrihet er i strid med den europeiske menneskrettighetskonvensjonen. 

DET KAN lyde desperat, og er det for så vidt også. Direktivet utfordrer noen av den demokratiske rettstatens grunnprinsipper, kan få uoversiktlige negative konsekvenser, og vil neppe virke etter hensikten. Nå skal det altså bekjempes med pengeinnsamling og private søksmål. Men de ansvarlige bak initiativet er optimistiske, og tror ikke nødvendigvis at sommerens tragedie svekker saken.

Kanskje tvert imot: Når sterke samfunnskrefter ønsker mer overvåking og nye prinsipper for rettspleien, er håpet at det vil være en naturlig refleks hos juristene som skal dømme å hegne om konstitusjon, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter. DET ER IKKE en gjeng naive idealister som står bak. Ved siden av Georg Apenes teller styret i Digitalt Personvern blant andre BI-førsteamanuensis Espen Andersen, blogger og Høyrepolitiker Heide «Vampus» Nordby Lunde,  leder i foreningen Stopp Datalagrinsdirektivet, Anders Brenna, og tidligere statssekretær, NRK-styreleder og styregrossist Halvor Stenstadvold. 


Juridisk representeres foreningen av advokat Jon Wessel-Aas, en av direktivets klareste og mest velformulerte kritikere, med høy profil i sosiale medier.Men Twitter er én ting, Høyesterett en annen. Skal en langvarig juridisk prosess vinne fram, med mulig endestasjon i menneskerettsdomstolen i Strasbourg, koster det penger. Så langt er vel 150.000 kroner samlet inn via foreningens nettsted. Foreningen hevder den trenger to millioner.

Det synes ikke som noen upris for ditt og mitt personvern.