EdwardHopper
Morning sun
fredag 30. september 2011
torsdag 29. september 2011
Helene Bøksle vs A.B.B.
Bøksle om manifest-omtalen: - Følte meg maktesløs
(VG Nett) Artist Helene Bøksle (30) ble livredd da hun hørte om omtalen av seg selv i Anders Behring Breiviks terrormanifest.
VG Nett følger
- Dessverre er det slik at musikk opp gjennom historien kan kobles til massedrap og terror.
Hitlers fascinasjon for Wagner, Charles Manson sin bruk av Beatles i seriedrapene til kulten hans og den finske skoledrapsmannen i Jukelan sin begeistring for norsk black metal. Listen er tragisk lang, og aldri har det vært mer grusomt enn med massedrapsmannen sin omtale av Helene Bøksle som motiverende når han skal i kamp, sier Slettemark. I manifestet beskriver gjerningsmannen hvordan musikken til Bøksle motiverte han til å gjøre terrorhandlingene.
Klarte ikke stanse det
Da manifestet og YouTubeklippet var lagt ut på nettet gikk det verden rundt i rekordfart. Bøksle forteller i TV-intervjuet at hun følte seg maktesløs i kampen for å få det stoppet.
- Man står uten en hvilken som helst mulighet ti å gjøre noe med det. Jeg prøvde å få det slettet fra Youtube, men det som skjer i vår verden er at ting sprer seg så fort.
Blitt sterkere
Bøksle er fast bestemt på å ikke la gjerningsmannen knekke henne.- Han har stjålet musikken og misbrukt den, men det skal han ikke få lov til, sier hun.Siden 22.juli har hun vært forsiktig med å snakke med pressen, ut av respekt for de pårørende og involverte.- Jeg er dratt inn i dette, men jeg er ikke offeret her. Min musikk er blitt misbrukt, men på den andre siden er det noen som har mistet sine nærmeste. Det kan ikke sammenlignes i det hele tatt, avslutter hun.
tirsdag 27. september 2011
Vi nordmenn skal fanden ikke klage, sier Gordon
DESPERAT: En 55-årig mann setter fyr på seg selv utenfor en bank som ikke ville gjenforhandle lånet hans i den greske byen Thessaloniki tidligere i september. Mannen overlevde, men selvmordsraten i Hellas har doblet seg siden krisa slo inn. Foto: Nodas Stylianidis, Reuters/Scanpix
Klassekampen, mandag 26.09.11
Av Eirik Grasaas-Stavenes
Framtida opp i flammer
DØDELIG KRISE: Stadig flere grekere tar livene sine som en følge av de siste årenes kuttpolitikk. Samtidig vokser landets lutfattige underklasse seg stadig større.
Den greske frivillige organisasjonen Klimaka driver ei hjelpelinje hvor mennesker som sliter med selvmordstanker kan ringe inn. Før krisa mottok de fire til ti samtaler hver dag.
- Nå er det dager hvor vi kan motta opp mot 100 samtaler, sier Aris Violatzis, psykolog ved Klimaka til the Wall Street Journal.
Antallet registrerte selvmord har omtrent doblet seg etter at krisa for alvor slo innover Hellas i 2009. Seks av hver 100.000 grekere har tatt sitt eget liv, ifølge det greske helsedepartementet og Klimaka.
En ny underklasse
Og utviklingen går i gal retning. Omtrent 40 prosent flere grekere tok livet sitt i de første fem månedene av 2011 enn i hele 2010.
For å få tilgang på penger til si tomme statskasse har greske politikere, etter formaninger fra den såkalte troikaen (EU, Den europeiske sentralbanken og IMF) gjennomført massive kuttprogrammer i offentlig sektor og offentlige tjenester.
Resultatet har vært negativ vekst og en arbeidsledighet som har nådd rekordhøye 16,3 prosent. Troikaen er nå i forhandlinger med den greske regjeringen om nye kutt som må gjennomføres for at nye låneutbetalinger skal godkjennes.
Den økende selvmordsraten er den mest dramatiske konsekvensen av de siste årenes utvikling. Men ikke den eneste. Etter at krisa rammet Hellas har en ny underklasse utviklet seg. Mange psykiatriske pasienter havner på gata ettersom institusjonene de har fått behandling ved, ikke lenger kan tilby dem plass. Antall narkotikaavhengige skyter i været. Deres oppfølgingstilbud rammes også av de økonomiske krisetidene.
Som i Sør
I Aten leter hjemløse mennesker etter mat i søppelbøtter. Pensjonister har i mange tilfeller ikke råd til mat etter kutt i pensjonene. På frukt- og grønnsaksmarkeder samler de varer som er for dårlige til å selges.
Likhetene til tilstander mange vanligvis forbinder med fattige land i Sør blir stadig flere. Politikken Hellas er tvunget til å følge de siste årene har også store likhetstrekk med de nyliberale omstillingene (strukturtilpasningsprogrammer) som IMF presset gjennom i gjeldstyngede land i Sør på 1980-tallet.
Hellas har blitt hardest rammet av den økonomiske krisa i Europa. Men også i land som Portugal, Spania og etter hvert Italia, vokser problemene. Europas økonomiske tilstand reflekteres av kontinentets selvmordsrate. Ifølge en nylig offentliggjort studie fra det medisinske tidsskriftet The Lancet, har antall selvmord økt kraftig etter finanskrisa i store deler av resten av Europa også.
Skremte ledere
Flere internasjonale toppledere uttrykte denne helga sine dype bekymringer med tanke på Europas økonomiske tilstand.
IMF-sjef Christine Lagarde sa lørdag at IMF ikke har penger nok til å takle ei ny økonomisk krise.
- Lånekapasiteten vår på nesten 400 milliarder dollar ser komfortabel ut i dag, men blekner i forhold til de potensielle finansieringsbehovene til sårbare land og andre som kan bli berørt av krisa, sa Lagarde ifølge NTB.
Finansminister i USA, Tim Geithner uttrykte også uro over krisa i Europa, og sa at land som fører «en sunn økonomisk politikk må belønnes».
mandag 26. september 2011
Er det nødvendig med mer vekst?
FOSSILT BRENSEN: Tal frå USAs energidepartement syner at den globale, økonomiske veksta framleis er svært avhengig av fossilt brensle. Foto: Scanpix
aV jOHAN bROX , KLASSEKAMPEN, Lørdag 24. september, 2011
Snart ikkje rom for meir vekst
STOPP: Norsk økonomi har vorte 5000 gongar større sidan 1865. Greier rike land å vekse enno meir, og treng dei det?
Vekst, vekst! Det er Moses og profetane for dei fleste politikarar i den vestlege verda. Når folket rasar mot kutt i pensjonar, arbeidsplassar og helsetilbod svarar alle frå president Obama til statsminister Gordon Brown at dei skal syte for «fornya økonomisk vekst».
Denne veka fortalde IMF triumferande at Hellas «kan komme tilbake til økonomisk vekst i 2013», og den greske finansministeren Venizelos og aksjemarknadene jubla.
Men har dei rike landa komme i ein situasjon kor vidare vekst korkje er mogleg eller ønskeleg?
Økonomar Klassekampen har tala med meiner verda pent må vene seg til lågare vekst i mange år framover.
- I åra framover skal det gå dårleg seier Ådne Cappelen, makroøkonomiforskar i Statistisk sentralbyrå (SSB).
- Det er svært usikkert om USA og EU-landa greier vekse seg ut av gjeldsproblema sine. Mykje av gjelda statane tok opp var jo nettopp for å få veksta i gong etter finanskrisa, og veksta er framleis ikkje tilbake, seier Per Botolf Maurseth, forskar på internasjonal økonomi i Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI).
Dei fleste OECD-land kuttar no kraftig i offentlege utgifter for å greie å betale gjelda til bankane. Dimde har tusenvis av menneske mista jobbane sine og bruttonasjonalprodukt har skrumpa eller stagnert.
Havari i vekstmotoren
Makthavarane håpar at straks lønene og utgiftene er kutta mykje nok, er landet konkurransedyktig att og veksta vil komme tilbake igjen.
Så roseraudt er det ikkje, seier økonomane. Vestlege land er i ferd med å rasere høva til vekst i mange år framover.
- Eg fryktar for at nedgangskonjunkturen etter gjeldskrisa vil bite seg fast og bremse veksta i fleire år framover, fortel Maurseth ved NUPI.
Cappelen ved SSB er samd:
- Dette er ei alvorleg uro, som alt frå britar til italienarar delar, med god grunn. Fleire statar kuttar no kortsiktig i investeringar i infrastruktur, i forsking og utdanning. Alt dette øydelegg for den langsiktige veksta, seier han.
Det rammer også Noreg: Nyleg skrudde SSB ned prognosane for veksten i den norske økonomien med ein halv prosent sidan utlendingane ikkje lenger har råd til å kjøpe så mange aluminiumsprofilar og riggutstyr frå oss.
Maurseth peikar på at alle utvegane dei gjeldsramma landa har, vil hemme veksten:
Kuttar dei utgiftene vert veksten lågare, aukar dei skattane vert veksten ramme og let dei vere å betale gjelda kan bankane gå over ende slik at statane må rydde opp i ei ny finanskrise.
Sjølv om teknologien forbetrar seg, har ikkje kloden uendeleg med ressursar.
Akkurat i det elektriske bilar byrjar verte vanlege, melder bilprodusentet Mitshubishi at det vil vere mangel på batterimetallet Lithium om fire år.
Avhengig av utslipp
Tal frå USAs energidepartement (sjå graf) syner òg at den globale, økonomiske veksta framleis er svært avhengig av fossilt brensle: Skal verdsøkonomien vekse i den næraste framtida. Den økonomiske krisa i 2008 gjorde mykje meir får å dempe utslippa enn nokon klimakonferanse.
- Per i dag får vi ikkje til noko klimapolitikk som monnar, og då vil vekst halde fram med å trenge fossilt brensle. Så lenge prsien på olje, gass, og kull ikkje tek omsyn til klimaverknadene, har ikkje dei som tek økonomiske avgjersler, store nok insentiv til å vekse på andre måtar, seier professor Geir Bjarne Asheim, energiekspert ved Universitetet i Oslo (UiO).
Slik kol dreiv fram den første industrielle revolusjonen, har olje vore den fremste vekstmotoren dei siste hundre åra. No har Noreg og verda passert produksjonstoppen, og ein like god, erstattande energikjelde let vente på seg.
- Enn så lenge har Noreg gode utsikter. Vi vil få betre og betre pris for olja vår, som vi kan byte mot skandaløst billig arbeidskraft frå fattigare land. Men vi er avhengige av at resten av verda held på den oljekrevjande veksten si, seier økonomiprofessor Halvor Mehlum ved UiO.
Spekulativ vekst
Etter at IT-bobla sprakk tidleg på 2000-talet og finanskrisa i 2008 vaks verdsøkonomien med nærmare fire prosent i året. Det er svært gode tal - kunne me ikkje komme tilbake til den veksta og heller regulert finansmarknadene litt betre?
Cappelen i SSB meiner tvert om finanskrisa røpte at veksta ikkje var berekraftig.
- Det er den vestlege økonomiens mare no. Før finanskrisa heldt USA og fleire andre land rentene altfor låge for å skape vekst. Det skapte ein bobleøkonomi, kor mykje av veksten kom frå spekulative investeringar. Denne bobla tålte ikkje tilbakeslag, og kunne difor ikkje halde fram.
Mehlum er samd:
- I til dømes Storbritannia kom ein god del av den målte veksta frå den svulmande finanssektoren. Dette var papirvekst, som ikkje hadde så mykje med den reelle økonomien å gjere, fortel han.
Maurseth ved NUPI trur tida då rike land kunne halde på eit høgare velferdsnivå enn dei folkerike, fattige landa snart er over.
- Dei rikaste landa har hatt avtakande vekst, frå etterkrigstida fram til i dag. Det er heilt gjennomgåande. Samstundes er det kraftig vekst i somme fattige land som Kina. Det kan vere ei samling på gong - at fattige land overtek ny teknologi, som er mykje lettare enn å utvikle ny.
fredag 23. september 2011
Ei kulturkjerring slår tilbake!
MOTSTANDSLØS: Forfatter Solveig Aareskjold mener den middelaldrende, lesende kvinnen har valgt en motstandsløs rolle.
- Kulturkjerring, reis deg!
Klassekampen Fredag 23.09.11,
Av Astrid Hygen Meyer
Med den livserfaringen voksne damer har, har de ikke rett til å innta den
De nikker, smiler, klapper og ler. De middelaldrende kvinnene utgjør et kulturpublikum som er utrolig enkelt å styre, særlig for mannlige forfattere.
Det mener forfatter Solveig Aareskjold.
Nok en gang har den middelaldrende «kulturkjerringa» - allerede gjenstand for atskillige skildringer, angrep, forsvarstaler og karikaturer opp gjennom historien - havnet i debattenes søkelys.
Etter at Tomas Espedal og Anders Heger tidligere i vår braket sammen i Dagsnytt 18-studio for å debattere de kvinnelige «kulturmenneskene» som frekventerer litteraturarrangementer, kunstutstillinger og teaterforestillinger, har debatten ligget i dvale. Det var inntil Vidar Kvalshaug og Joacim Lund omtalte «Tovede Tove» og andre stereotype besøkende på Oslo Bokfestival - under overskriften «Hjelp - kulturkjerringene kommer!»
Også i nabolandet Sverige har debatten om «kulturkjerringa» dukket opp i avisspaltene de siste dagene, i forbindelse med Bokmässan i Göteborg, der Dagens Nyheters Maria Schottenius hevder den interesserte, lesende kvinnen har seiret over den foraktfulle, mannlige kritikeren.
Den kjønnede stempeldebatten om «kulturkjerringa» har fått førsteamanuensis i litteraturvitenskap, Marianne Egeland, til å reagere.
- Er det kjønnet som er problemet? Er det alderen som er utslagsgivende? Er det holdningen? Klesdrakten? spør hun når Klassekampen ringer.
Status og kjønn
- Man plasseres rett inn i en forsvarsposisjon, og så blir man bedt om å forsvare seg ut fra den. Spørsmålet jeg stiller, er om det er kulturkjerringene som har definert seg selv og hverandre, eller om det er menn som har definert dem, sier Marianne Egeland.
- Hva tror du selv?
- Vel, for meg handler dette om status og kjønn. De som er opptatt av å karakterisere «kulturkjerringa» sparker nedover. Man utviser en forakt for dem man er avhengig av. Det kan virke som om disse stemplerne gjerne kan tenke seg pengene til de hvite middelaldrende middelklassekvinnene - men så kan de være så snille og holde seg vekk. Det hadde vært interessant om dette publikummet faktisk hadde begynt å boikotte kulturen.
- Men det er vel ganske åpenbart at dette kulturpublikummet har visse stereotypiske trekk?
- Det vet jeg ikke, rett og slett. Det er mulig jeg ikke er nok ute i felten, men på de litteraturarrangementene jeg har gått på, så syns jeg faktisk folk er nokså forskjellige. Jeg ser mennesker av forskjellig alder og kjønn, og ikke spesielt mange fargerike sjal, i grunnen.
- Fjortisrolle
Forfatter Solveig Aareskjold mener på si side at kvinnene som fyller «kulturkjerring»-segmentet bør skjerpe seg. Hun mener denne gruppa av middelaldrende, kvinnelige lesere er en helt eksisterende og relevant gruppe å snakke om. Og at kvinnene selv har valgt å innta en passiv rolle:
- Rollen som kulturkjerring er en makelig rolle å velge. Det er så lett å ta imot, å komme seg ut, oppleve noe nytt i en uforpliktende sammenheng og legitimere sitt nærvær ved å yte velvilje.
Hos disse kvinnene renner alt inn, helt ukritisk, hevder Aareskjold:
- Hvordan de sitter og fniser, litt som tenåringsjenter, der de holder på en sånn fjortisrolle som jeg ikke syns man har rett til å spille når man er blitt voksen. De er voksne og har ingen rett til å være i dette liksomområdet, i det ansvarsløse kulturkonsumet.
- Hvordan mener du «kulturkjerringene» skal skjerpe seg?
- Jeg skulle ønske at de brukte sin livserfaring til å sette seg opp mot mange unge menns litteratur. Når de ikke våger å konfrontere noen, påkaller de forakt. Jeg skulle gjerne sett at de spratt opp mot alle de livsfiendtlige, voldsromantiske skriftene som unge menn har kokt i hop. Voksne damer skulle ikke ha så stor omsorg for mannlige fantasier, sier Aareskjold.
torsdag 22. september 2011
onsdag 21. september 2011
tirsdag 20. september 2011
Gordon presenterer sin kunst! Del 6
LIVSGLEDEGLEDESLIVLIVSGLEDE
GLEDESLIVLIVSGLEDEGLEDESLIV
LIVSGLEDEGLEDESLIVLIVSGLEDE
NÅ!!!
LIVSGLEDE
ÅH!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)